Mat og ånd hånd i hånd

Verden forventes å gå sin gang også etter 31. desember, og det er all grunn til å anta at norsk bokbransje forbereder lange blikk mot Danmark så fort livet faller tilbake til normal gjenge.

Skjønt normal: Poenget er at dansk bokbransje står foran en helt ny normalitet som den ennå ikke kjenner. Fra 1. januar opphører nemlig bokhandlernes enerett til å selge fullprisbøker, samtidig som forlagene gis anledning til å operere med veiledende, ikke faste priser på bøker. Hva innebærer det?

  • For danske bokkjøpere betyr det at de fra nyttår av kan stikke innom nærmeste supermarked - Kvickly, Bilka, OBS, Netto og hva de måtte hete - og nappe med seg den siste romanen fra Ib Michael og Peter Høeg sammen med flæskestegen, landvinen, håndbajerne og det nybakte brødet. Om de vil bli avkrevd ulik pris for den litterære føden i de ulike butikkene, er fortsatt uklart, hittil er det bare barnebokforlaget Carlsen som har våget å tilkjennegi veiledende prising. Men sjansen for at de øvrige forlagene etter hvert gir avkall på fastprisen, anses å være betydelig. Å konkurrere på pris er noe de nye bokkremmerne ønsker, de driver butikk og har så visst ikke tatt skrivekunsten inn i kolonialvarmen av godhet overfor andre enn sine årsresultater.
  • I bransjekretser regner man med at nyordningen vil føre til økt salg av bøker, men at et visst antall mindre bokhandler vil bukke under. Danmark har i dag snaut 450 bokhandler, hvorav 400 er organisert i Den Danske Boghandlerforening. Hvor mange av dem som får feire nyttår om 52 uker, er uvisst. Erfaringene fra andre land som har opphevet fastprisen, er i så måte skremmende, og trøsten i at 60 prosent av alle dansker aldri besøker en bokhandel uansett prisordning, er mager, magrere enn mange av de lekkerbiskener som romaner og diktsamlinger nå skal inn i bofellesskap med.
  • Her til lands er det som kjent fortsatt slik at organiserte forlag stort sett må holde seg til bokhandlene med varene sine, og selge dem der for samme pris uansett om bokhandelen er forlagseid og ligger i sentrum av en stor by, eller er frittstående og betjener et glissent befolket distrikt. Erfaringene fra det danske eksperimentet kommer til å gi argumenter også til den norske debatten om hvordan boksalget skal foregå i framtida, og kanskje er ikke handlelista med «to melk, en hekto servelat og den siste til Fløgstad» så langt unna?