Matallergi - hva kan gjøres?

OMTRENT 100.000 personer i Norge reagerer allergisk på vanlig mat. Reaksjonen varierer fra symptomer som prikking i munnen, kløe og hudutslett til pustevansker, sjokk og i sjeldne tilfeller hjertestans. Imidlertid kan selv de alvorligste tilfellene som oftest reddes med en adrenalinsprøyte. Det er beregnet at ca 400 personer hvert år må til behandling for allergisjokk.

Et allergisjokk kan være farlig og anfallene kan oppleves som svært skremmende. I tillegg gjør frykt for nye anfall at noen barn utvikler angst. Noen begrenser matvareutvalget så mye at mangelsykdommer kan utvikles. Det er ikke uvanlig at barn med matallergi får behov for psykologhjelp.

Matallergi (melk, egg) er vanligst i barneårene, og mange «vokser den av seg». Men nye allergier kommer til som ikke så lett blir borte, for eksempel skalldyrallergi. Dessuten kan bjørkepollen- og burotallergikere begynne å reagere mot nøtter, frukt og grønnsaker som gulrot og selleri.

En matallergi kan ikke behandles eller helbredes, og anfall kan bare unngås ved at matallergikeren holder seg borte fra det hun eller han ikke tåler. Det er den enkelte matallergikers ansvar å passe på seg selv. Hvem kan hjelpe matallergikeren til et lettere og tryggere liv?

LIKE FØR ÅRSSKIFTET ble det innført nye regler for merking av ferdigproduserte, innpakkede matvarer. Nå skal i praksis alle ingredienser oppføres i innholdslisten, og elleve mattyper eller produkter av disse skal alltid oppgis uansett mengde (melk, egg, hvete, fisk skalldyr, trenøtter, peanøtter, soya, sennep, sesam, selleri). Som en overgangsordning kan imidlertid varer produsert før årsskiftet 04/05 selges med den gamle etiketten. Mattilsynet skal påse at merkereglen følges og iverksette forvaltningsmessige tiltak når regelen er brutt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Få av metodene vi har er ennå gode nok for kontroll av allergener i mat. Vi må også lære mer om hvor lite allergen som skal til for å utløse en allergisk reaksjon. Det er svært store individuelle forskjeller i følsomhet, og dagsform, medisiner, alkohol og fysisk aktivitet kan også virke inn. Dette krever samarbeid mellom forskerne som utvikler analysemetodene for å måle allergener og klinikere som har kontakt med matallergikerne.

Med støtte fra Norges Forskningsråd er det etablert et tverrfaglig samarbeid mellom Veterinærinstituttet, Nasjonalt folkehelseinstitutt og leger ved Voksentoppen senter for astma og allergi, Universitetet i Oslo og Haukeland Universitetssykehus. Samarbeidet sikrer at analysemetodene som utvikles blir så følsomme og gode at de kan kontrollere maten på tilfredsstillende måte for matallergikerne.

ET NASJONALT meldesystem og register for alvorlige allergiske reaksjoner på mat ble i samarbeid med Mattilsynet etablert ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt i 2000. Her registreres tilfeller der personer må oppsøke lege på grunn av en akutt matallergisk reaksjon. Sammen med et spørreskjema sender legen blodprøve og prøve av maten som mistenkes til Matallergiregisteret. Folkehelseinstituttet analyserer blodprøven. Veterinærinstituttet sikrer at allergenene i maten identifiseres, og Mattilsynet sørger for at den aktuelle matprodusenten blir varslet. Legen får tilbakemelding fra Folkehelseinstituttet med resultatene av blodprøven og allergenanalysene. På grunnlag av meldingene lages statistikk som gir helsemyndighetene et bilde av situasjonen for matallergikere i Norge.

Det viktigste en lege kan gjøre for en matallergiker, er å utføre en grundig diagnostisering og å gi opplæring i hvordan matallergenene kan unngås. Henvisning til sentre hvor det utføres kontrollerte matvaretester (provokasjon) kan også være aktuelt for å få sikker diagnose. Når pasienten er spesielt følsom for et matallergen eller utvikler en høyst forstålig angst for nye anfall, bør vedkommende etter leges vurdering utstyres med EpiPen (adrenalinpenn) og få god opplæring i hvordan denne skal brukes.

NÅR DE NYE merkereglene er fullt virksomme og merkeseddelen er godt leselig for alle, vil matvareindustrien allerede ha gjort mye for allergikerne. Nøtter og peanøtter utgjør det største problemet, og det bør vurderes om produkter som inneholder disse også bør påføres bilde av nøtter. Dette vil lette situasjonen for barn, travle ungdommer, fremmedspråklige og alle som har problemer med liten skrift. Bildet vil få nøtteallergikeren til å reagere.

Dersom en bedrift kan dokumentere gode renholdsrutiner og intern kvalitetskontroll, aksepterer myndighetene at matvarer gjennom hendelig uhell sporadisk kan tilføres allergener. Dette må ikke føre til at bedriftene slapper av. Og det er uheldig dersom bedriftene helgarderer seg ved å skrive «kan inneholde spor av nøtter» på innholdsfortegnelsen på produktene sine i stedet for å skjerpe kontrollen når maten produseres. De fleste norske bedrifter arbeider seriøst med å tydelig merke produktene sine. Noen produsenter benytter imidlertid såkalt «negativ merking». Da påføres en opplysning om noe varen ikke inneholder, for eksempel at frosne erter «inneholder ikke gluten». Dette vil imidlertid enhver som har glutenintoleranse vite på forhånd. Inneholder produktet gluten, skal varen nå etter reglene være merket med det, og ingen merking betyr at den er trygg. Negativ merking kan virke forvirrende og villedende i forhold til varer som er like «rene», men som ikke har denne merkingen.

Servitører og kokker bør generelt få bedre opplæring, og den interne kontrollen må utbygges, slik at matallergikere som forhører seg, skal få korrekt svar.

Dersom noen skulle få et allergisk anfall under et måltid på et spisested, bør servitør eller kokk raskt kunne framskaffe en representativ prøve av maten som kan følge pasienten til legen. Dette vil hjelpe i det detektivarbeidet som mange ganger må til for å finne ut hva pasienten egentlig reagerte på.

EN LITEN OMLEGGING av matvareproduksjon i en bedrift kan gi store problemer for matallergikere. For noen få år siden byttet en norsk brødprodusent ut soyamel med lupinmel. Plutselig fikk peanøttallergikere allergisk anfall av boller, brød og pølsebrød fra denne produsenten. Det ble ikke lett å finne forklaringen. Et langvarig samarbeid mellom produsent og forskere måtte til. Takket være peanøttallergikere som under legetilsyn spiste mat med lupinmel kan Norge nå melde til EUs myndigheter at lupin må på listen over allergener som skal merkes spesielt. Men det gjenstår en stor utfordring i å få fortalt peanøttallergikerne at lupin er farlig for dem. Melderegisteret mottar fortsatt rapporter om alvorlige anfall.

Informasjon og kunnskap er nøkkelen til et bedre liv for matallergikeren. I tillegg til råd og veiledning fra legen og nøye lesing av varedeklarasjonen, kan kunnskap og råd også fås gjennom pasientinteresseorganisasjoner som Norges Astma- og Allergiforbund, og flere offentlige nettsteder.