PRISVINNER: Den franske matematikeren Yves Meyer har laget modeller som er avgjørende for moderne seismikk.
PRISVINNER: Den franske matematikeren Yves Meyer har laget modeller som er avgjørende for moderne seismikk.Vis mer

Abel-prisen 2017:

Matematikk og olje

I dag mottar den franske matematikeren Yves Meyer Abel-prisen, matematikkens Nobel-pris.

Kommentar

Det fine med Abel-prisen er at den gir oss en årlig påminnelse om at matematikk er en viktig side ved all utvikling. Med kunnskap om matematikk, har menneskene gjennom årtusenene fravristet naturen dens hemmeligheter. Til det formålet utviklet matematisk kyndige personer forklaringer om sammenhenger i naturen. Det kalles modeller. Ved å prøve modellene mot virkeligheten, utviklet de vitenskapen fram mot dagens forskningsfront. Der finner vi Abel-prisens vinnere.

Selv i det vi gjerne kaller primitive samfunn, samfunn lenge før vår historie, finner vi matematiske forestillinger. Ja, hulemaleriene og helleristningene som våre eldste kjente forfedre laget for inntil 30 000 år siden, er uttrykk for at de forsto sammenhengen mellom de abstrakte avbildningene og virkeligheten. De laget modeller.

Men de store framsteg i matematikkens historie, kom med sivilisasjonene i Mesopotamia, i det gamle Babylon, for om lag 6000 år siden. Om denne matematikken er å si at den er kvalitativt av samme natur som matematikken i dag, skriver professor Audun Holme i sin bok Matematikkens historie. Og deres beregninger ble brukt til det samme som det vi bruker matematikeres beregninger til i vår tid: Til svære prosjekter, til å bygge festninger og palasser, bruer og moloer, fly og raketter, og til å forstå verdensrommet, osv.

Dagens prisvinner har syslet med en matematikk som er knyttet til ting vi omgir oss med i hverdagen, på områder som komprimering av data, reduksjon av støy og i medisinsk bildediagnostikk. Veldig mye som har med digitale løsninger å gjøre, har han skapt matematiske modeller for.

Men noe dreier seg også om de store ting. Den mest kjente teorien han har utviklet, kalles wavelets-teorien. Jeg har lest en del om denne teorien, og forstått at den kan komme til anvendelse innenfor en lang rekke områder, som spenner fra medisinsk grunnforskning, via klimaspørsmål til astrofysikk.

For oss nordmenn er det kanskje av størst interesse at teorien har anvendelse i letingen etter olje under havbunnen. Så jeg har henvendt meg til Petroleum Geo Services, PGS, med bønn om en håndsrekning. PGS er et stort selskap som samler inn, behandler og tolker seismikk, og som kan vurdere om det er mulig å få olje ut av bergartene langt under havets bunn. De lager tredimensjonale datamodeller av fjellformasjonene der nede. Det gjøres ved å slepe et nettverk av kabler fylt med lytteteknologi etter store skip.

Meyers wavelet-teori brukes til å isolere støy fra andre kilder i havet enn de lydene som sendes ut fra kablene, og som i sin tur gir et ekko som tas imot av finstilte sensorer. De seismiske registreringene blir dermed bedre og mer korrekte.

Så derfor skal Yves Meyer besøke PGS når han er i Oslo.

Men for oss med beskjeden innsikt i matematiske modeller på dette nivået, er det perspektivrikt å tenke på at Meyers bidrag til norsk oljeleting, har sitt fundament i de første tenkte tanker om rom, form og tid hos jegerkulturer sør i Europa mens Norge lå under kilometertykk is.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook