NYANSER: CAS tilstreber å uttrykke overtredelsestilfeller av dopingreglene med nyanser. Det er da et paradoks at enkelte i pressen insisterer på en mer regeldogmatisk definisjon av begrepet «doping» enn den idrettsjussens egne aktører benytter, skriver kronikkforfatteren. Her Therese Johaug på vei inn til høring hos CAS i Lausanne i juni i fjor. Foto: NTB Scanpix
NYANSER: CAS tilstreber å uttrykke overtredelsestilfeller av dopingreglene med nyanser. Det er da et paradoks at enkelte i pressen insisterer på en mer regeldogmatisk definisjon av begrepet «doping» enn den idrettsjussens egne aktører benytter, skriver kronikkforfatteren. Her Therese Johaug på vei inn til høring hos CAS i Lausanne i juni i fjor. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Doping

Måten vi omtaler «doping» på er viktig

Hvordan skal man riktigst omtale noen som er dømt for overtredelse av dopingregelverket, uforskyldt eller ved uaktsomhet?

Meninger

I pressen og på sosiale media verserer diskusjon om begrepet doping i idretten – et tema i krysningen mellom jus og semantikk. Begrepet blir gjerne aktuelt ved tilfelle av uaktsomt inntak av forbudsstoff, som i Johaug-saken. Er det her tale om «doping»?

Slikt blir jo, i noen grad, styrt av definisjoner, og juridisk defineres i regelverket (WADA-koden) all dopingregelovertredelse som «doping». Men det er jo ikke dermed gitt at det er noen god og tjenlig definisjon, verken språklig eller juridisk.

I dagligtale vil man nok forbeholde det å «dope seg», og å være en «doper»; tilfeller hvor det foreligger hensikt om å oppnå urettmessige fordeler, altså tilfeller av «juks». Det å ha fått i seg forbudsstoff uforskyldt eller ved uaktsomhet, vil ikke naturlig kalles for «doping» eller å «dope seg». For dem som tross slik naturlig dagligtale insisterer på å bruke den juridiske definisjonen på doping, kan visse forhold være av interesse:

Etter definisjonen i Koden utgjør alle former for regelovertredelse, ti til sammen, «doping». Det å ha forsømt å gi melding om hvor en befinner seg er «doping»; det å omsette forbudsstoffer er «doping»; det å ha samarbeid med trener som er utestengt fra idrett er «doping», og – mer praktisk aktuelt – det å teste positivt på forbudsstoff er «doping».

Det kan gjerne være at man i visse sammenhenger trenger et slikt samlebegrep. Men det er like fullt slik at de ulike bestemmelser i Koden, ved interne krysshenvisninger osv., ikke bruker den betegnelsen. I stedet brukes betegnelsen «regelovertredelse» (antidoping rule violation). Definisjonen tjener altså ingen juridisk-analytisk funksjon.

Ser man videre på CAS-dommer, er det klart at dommerne gjennomgående bestreber seg på å få fram nyanser i begrepsbruken. Er det f.eks. tale om uaktsomt inntak av forbudsstoffer, ser man gjerne påpekninger som at: «NN was obviously not a «cheat»» eller: «NN was not a «doper»».

CAS gjør altså intet poeng av å skulle insistere på definisjonen av doping i Koden. Snarere gjøres det motsatte, for å formidle det reelle innhold i den enkelte sak, i tråd med vanlig språkbruk – også for at dommene skal kunne leses av «vanlige» folk; utøvere som andre. Poenget er å formidle realiteter, ikke å kaste om seg med formalistiske stigmastempler.

Det skjer også at det uheldige ved reglenes unyanserte definisjon forsøkes avbøtt av CAS. Et eksempel er saken Adams (CAS 2007/A/1312), hvor en kanadisk parautøver testet positivt på forbudsstoff, etter å ha urinert ved bruk av kontaminert kateter, og hvor CAS fant at regelbruddet var uforskyldt, og at utøveren dermed måtte frifinnes for påstander om straff (utestengelse). Men ifølge reglene er utøveren like fullt i regelbrudd ved å ha testet positivt på forbudsstoff, det er altså pr. definisjon tale om «doping».

Dette skapte uheldige konsekvenser fordi utøveren etter den kanadiske parallell til Olympiatoppen, tapte all økonomisk støtte for livstid ved «antidoping rule violation». CAS fant her grunn til å påpeke at forholdet i saken ikke burde anses som slik overtredelse – altså at det ikke var «doping» – i de økonomiske bistandsreglenes forstand.

Disse uttalelsene var ikke nødvendige for saken, for den omhandlet ikke slik økonomisk støtte, og den kanadiske Olympiatoppen var ikke part i saken. Uttalelsene ble gjort for å nyansere begrepsbruken; å gi reglene en fornuftig tolking.

Den omfattende definisjonen av «doping» som er valgt i Koden har altså sine kostnader, og det er ikke opplagt hvilken funksjon den er ment å tjene.

Det bør uansett være av interesse at CAS – som opplagt taler gjennom juridisk terminologi – ikke bruker en slik grovskåren definisjon. CAS tilstreber å uttrykke overtredelsestilfeller med nyanser, og slik sett i tråd med alminnelig språkbruk. Det er da et visst paradoks at enkelte i pressen insisterer på en mer regeldogmatisk definisjon av begrepet «doping» enn den terminologien idrettsjussens egne aktører benytter.

Så kan man kanskje si: Hvordan skal man riktigst omtale noen som er dømt for overtredelse av dopingregelverket, uforskyldt eller ved uaktsomhet? Kanskje er det av språklig hensiktsmessighet naturlig å si at vedkommende er «dopingdømt», fordi omskriving med noe lengre ganske enkelt ikke fungerer: «dopingregelovetredelsesdømt» er et tungvint ord.

Men det er langt fra en slik praktisk begrunnet språklig kortform til å skulle la begreper fange, og å skulle omtale vedkommende som «doper» eller «jukser». Det er de faglig innvidde, som dommerne i CAS, påpasselig med å unngå.

«FUSKAR»: Bildene av Therese Johaugs ekstreme forvandling rører svenskene. Samtidig diskuterer Tomas Pettersson og Vidar Løfshus om Johaug egentlig er en «fuskar», som hun ble omtalt som i Expressen. Programleder: Øyvind Godø. Video/redigering: Kristoffer Løkås Vis mer