Material Girl

Mandag 9. februar klokka ni blir det banning og høy puls foran et fastfrosset Billettservice-skjermbilde. Merk det av i kalenderen: Billettene til Madonnas første konsert i Norge legges ut for salg – og de er ikke billige.

DA DAGBLADET.NO fredag publiserte nyheten om besøket, ble kommentarfeltet raskt dominert av lite trivelige innspill om den yogaglade popstjernens velutviklede muskulatur og mangel på underhudsfett. Noen få fans var i lykkerus, mens enkelte kritiske røster påpekte at 50-åringen ikke er spesielt relevant i 2009. Musikkjournalist Asbjørn Slettemark kommenterte at Madonna kommer ti år for seint, men det er likevel mulig han stikker innom hvis han er i Oslo, fordi det sikkert blir gøy. Sånn føler garantert mange det, men de som mangler Slettemarks bransjekontakter kan ikke sitte hjemme og tvinne tomler mens de venter på at anledningen til å se et av vår tids aller største popikoner i levende live bare skal by seg, sånn helt uten videre og gratis. Nei, mandag må det handles.

EVENTUELT FREDAGEN FØR, altså 6. februar. Allerede da starter nemlig et forsalg for registrerte brukere av arrangøren Live Nations hjemmesider. Forsalget er åpent for alle, men markedsføringsgrepet vil gå ut over uopplyste fans. Da er det en mager trøst at det ikke er så ille her som i Storbritannia, der teleoperatøren O2s kunder har fått forkjøpsrett og prioriterte plasser etter en omfattende samarbeidsavtale ble inngått av de to selskapene. Norske Madonna-fans vil og bør først og fremst reagere på den stive prisen. 1100 kroner skal tidligere Clear Channel-eide Live Nation, som har blitt en storaktør ved å tilby artister mer enn plateselskapene makter i dag, ha for å gi innpass til the golden circle nærmest scenen. Nøyer man seg med en helt vanlig ståplass på den langt fra optimale utendørsarenaen Valle Hovin, må man punge ut med hele 800 kroner. Arrangementet er selvsagt påkostet: Madonna er ikke den som med lut rygg tramper takten bak mikrofonen iført flanellsskjorte og slitte jeans. Det koster å gjøre konserten til «en stilig sanseoverdose breddfull av dyr video, sublim lyssetting, sterke dansenumre og en lang rekke pulserende hits», som en anmelder fra Madonnas fødeby Detroit skrev i fjor.

DESSVERRE ER DET ikke bare godsakene man betaler for, men også Live Nations såkalte 360-avtaler, altså omfattende kontrakter som gir en bit av hvert eneste stykke i artistkaka, fra T-skjorter til billettsalg og i noen tilfeller også musikalske rettigheter. I 2007 fikk de Madonna inn i stallen for vel 650 millioner kroner, mens rettighetene til rapper Jay-Z’ imperium ble sikret for 800 millioner året etter. Siden har aksjene falt, riktignok mest på grunn av finanskrisen, men nedgangen og de store utgiftene må kompenseres for – i billettprisen. Da Live Nation nylig avsluttet samarbeidet med billettdistributøren Ticketmaster, var det etter sigende for å «skjære ned på avgifter og ekstra kostnader for kunden». Løftet har ikke blitt holdt, de selger per dags dato de dyreste billettene på det amerikanske markedet, både før og etter avgiftene er lagt til. Monopolet som skulle utfordres er de nå blitt en del av, og ifølge bransjebladet Entertainment Weekly levner dette kunden med følgende valg: Å kjøpe Madonna-billetter eller brødfø familien.

LIVE NATION SKAL ha ros for å tenke nytt i et platemarked som ikke bare er på hell, men på god vei utfor stupet, og 360-avtalene deres kopieres nå av flere plateselskaper. Synd da, at det som i utgangspunktet virker sjenerøst – Madonna utvider «Sticky & Sweet »-turneen, som attpåtil var fjorårets mest innbringende, for å besøke 13 byer hun aldri tidligere har vært i – får en vond bismak av forskjellsbehandling og profittjag.