Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Matlary mot menneskerettene

INGEN

menneskerettighetskonvensjon eller -erklæring definerer hva som forstås med en familie. Relevant praksis viser derimot at homofile par og foreldre beskyttes ut fra retten til familieliv. Dermed blir Janne Haaland Matlarys påstand om at menneskerettighetenes forståelse av familien som ekskluderende heterofil, direkte feil. I saken Salgueiro da Silva Mouta mot Portugal i 1999 slo Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fast at henvisning til den «tradisjonelle» familien ikke kan brukes til. å diskriminere homofile som lever «som om de var ektefeller». I saken Young mot Australia i 2003 forbød FNs Menneskerettighetskomité økonomisk diskriminering av homofile par i forhold til heterofile ektepar. Både Menneskerettighetsdomstolen og FNs Menneskerettskomité har en rekke ganger slått fast at menneskerettighetenes generelle beskyttelse av privatliv og forbud mot diskriminering, også gjelder homofile. Ved å forsøke å definere én bestemt befolkningsgruppe ut av menneskerettighetene, angriper Matlary likevel ikke bare homofile. Hun angriper menneskerettighetene i seg selv. Menneskerettighetene fungerer ikke som et koldtbord, der man kan plukke med seg det man vil. Om homofile utdefineres fra menneskerettighetene, har heller ikke jøder, sigøynere eller funksjonshemmede lenger noen reell beskyttelse. Heller ikke katolikker for den del.

MARTINE

Aurdal kaller Matlary en mørkemann. Det er kanskje mer presist å se henne som en menneskerettsmostandernenes femtekolonnist. Under dekke av å fremme menneskerettighetene, angriper hun systematisk diskrimineringsvernet som er grunnleggende for menneskerettighetene. Matlary forsøker å tvinge menneskerettighetene inn i en konservativ katolsk ramme, pent kalt naturretten. Slik angriper hun også andres religionsfrihet. På hvilket grunnlag Matlary kaller seg menneskerettighetsekspert, er usikkert. Andreas Bjørnebye og Sigurd K. Berg i Stud.Jur. nr. 2, 2004 konkluderer derimot at det er «vanskelig å få øye på [...] et minstemål av innsikt i de juridiske forhold» i hennes tekster.

Matlary er professor både ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Som statlige institusjoner er disse forpliktet til å fremme menneskerettighetene. Det er derfor relevant å spørre hvordan de forholder seg til at en ansatt systematisk fordreier menneskerettighetene for å angripe en utsatt befolkningsgruppe.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media