Matnasjonen Norge

For ti år siden lanserte denne kronikkforfatteren ideen om et Nasjonalt Matmuseum på Norges Landbrukshøgskole på Ås (nå Universitetet for Miljø og Biovitenskap). Entusiasmen var stor, men som så ofte i akademiske miljøer er det stor avstand mellom visjon og konkret handling. I kjølvannet av vår nylige verdensmestertittel i kokekunst, burde dette igjen aktualisere seg.

«Dyrene fyller deres Vom; Mennesket spiser, kun det aandelige højtudviklede Mennesket har Forstand på at spise»

Det er i disse dager grunn til å minne om Brillat-Savarin’s klassiske tilnærming til noe så gledesskapende og viktig som matkultur, ved at Norge for fjerde gang vinner den prestisjefylte Bocuse d’Or i Lyon, det uoffisielle verdensmesterskapet i kokekunst. Forut for årets Geir Skeie, finner vi kjendiskokkene Eyvind Hellstrøm og Bent Stiansen, begge med stjerner i Guide Michelin. Det er kanskje på tide å gjenopplive den nå ti år gamle ideen om å etablere et Nasjonalt Matmuseum i Norge. I utgangspunktet ble denne møtt med stor entusiasme i fagmiljøet på UMB og blant alle dem som interesserer seg for mat og matkultur.

Ideen ble unnfanget i et programoppdrag for Gol kommune i 1999, initiert av Buskerud Fylkeskommune. Men ideen var et nummer for stor lokalt, som manglet kompetanse til å få et slikt museum opp å stå, med for lite oppland av brukere. Det ble det derfor satset på en lokalisering sentralt i Østlandsområdet. Et interessant alternativ ble UMB (Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås – forhenværende Norges Landbrukshøgskole) i nært samarbeid med Matforsk og Norsk Landbruksmuseum. UMB ligger bare en halv times kjøring fra Oslo, med nær to millioner potensielle brukere innen regionen, i en kjøreavstand på under timen.

Det ble nedsatt et interimsstyre bestående av en representant for Kokkelandslaget, forskere ved UMB og flere museumsfaglige personer – blant annet fra Norsk Landbruksmuseum, med undertegnede som formann. Til utredningsformål ble det også gitt støtte fra Norsk Kulturråd, som har matkultur som ett av sine satsningsområder.

Hva er så et Nasjonalt Matmuseum – eller NAMM, den assosiasjonsmettede forkortelsen vi var svær godt fornøyd med?

NAMM er å gripe tiden. Interessen for mat har vært eksplosiv de siste 20 årene i vår del av verden. Dette gjelder mat relatert til historiske produksjonsprosesser, ernæringsverdier og matkunst. Vi har store navn i matlitteraturen, våre TV-kanaler øker programmer om matlaging, og landets bokhandlere har voksende avdelinger med litteratur om mat. Flere Oslorestauranter er tildelt stjerner i den prestisjetunge «Guide de Michelin», faktisk slår vi matbyen København, og norske foredlingsbedrifter opptrer på verdensmarkede.

NAMM tar, forruten dokumentasjoner knyttet til produksjon av mat før og nå, sikte på undervisning (kontinuerlige kurser om ernæringsfysiologi og matlaging), forskning (UBM), utstillinger knyttet til mat som kunst (gourmet) og kunst om mat (litteratur / bildende kunst / teater / film) og et bibliotek med all verdens matlitteratur – en attraksjon i seg selv. Museet viser også det aller siste innen avansert matproduksjon, inkludert presentasjon av ulike nasjonale foredlingsbedrifter, som kjøper eller leier seg inn på en stand – med skiftende innhold, etter som bedriftene utvikler seg med nye metoder og produkter.

Gourmetsenter, hvor medlemmer av Kokkelandslaget og andre inviterte mesterkokker demonstrerer sitt assortiment. Dette kan danne basis for kanskje en av de mest spennende spisesteder i Norge. Her utdypes, delvis på kommersiell basis, de produkter som er vist produsert i samtidsdelen, fra det barnslige kjøkken, via det folkelige til det helt eksklusive og originale.

Undervisningsavdeling, som fortløpende arrangerer kurs- og konferanser om ernæring og matkultur (kokkekurs) - hvor det akademiske miljøet på UMB får et interessant tilskudd med levengjørende kontakter på landsbasis. Til denne avdelingen er det også naturlig å ta opp temaet slanking på en seriøs måte, ikke minst i en tid hvor reklamen bærer en del av ansvaret for ungdommelige spiseforstyrrelser (anoreksi/bulimi). UMB kan gjennom museet styrke sine relevante institusjoner ved en utvidelse av begrepet ernæring. Vi minner om at UMB når det gjelder matforskning og pedagogikk ligger langt fremme i det internasjonale miljøet. Dette gjelder ikke minst genforskningen – blant annet relatert til genmodifisert mat

Kunst om mat: En avdeling som relaterer matkultur til ulike typer av kunstneriske uttrykk gjennom tidene. Dette gjelder bildende kunst (stilleben og spisescener m.m.), litteratur, teater/film (eksempelvis Bille August: «Babettes gjestebud» / Marcello Mastroianni i «Etegildet», Monty Pythons «Meningen med livet» o.a.)

Barn og mat. Det vesentlig for et slikt museum – som for andre tilsvarende institusjoner, at det også vekker interesse blant barn. Barn synes det tradisjonelle museet er kjedelig. Det ligger i tiden at dette kan gjøres annerledes. Her er USA på mange andre måter i forkant av utviklingen, gjennom å ha lansert det betegnende begrepet «edutainment» - det vil si «opplevelseslæring». Gjennom lek møter man alvoret eller tar imot kunnskap. NAMM skal selvsagt i denne sammenheng ha en egen avdeling for barnemat, hvor barna selv deltar aktivt i produksjonen, og hvor barna gis mulighet eller oppdras til å eksperimentere på sine egne premisser – ser gleden ved mat utover pølse- og pizzamåltidet.I utgangspunktet smittet entusiasmen i forskningsmiljøet og museet ved UMB over på administrasjonen, som var og er villig til å stille den gamle befaringsverdige Smia til et slikt formål, også et utmerket sted for en demonstrasjonsrestaurant. Smia ligger representativt til i front av Norges vakreste campus. Men, som så ofte i akademiske miljøer, er det ofte lang avstand mellom idé og konkret handling. Midt i utredningsfasen gikk også et av våre entusiastiske medlemmer, førstekonservator Kåre Sveen ved Landsbruksmuseet, bort og døde. Dermed oppsto et lite vakuum, delvis også på grunn av skifte i administrasjonen og overgangen fra Høgskole til Universitet.

Det ville være synd om ikke UMB igjen kan vekkes til handling. Bare fantasien setter begrensninger for hva et Matmuseum kan utvikle seg til, men det må presiseres; også på andre steder.

«Oppdagelsen af en ny Ret betyder mere for Menneskeslægtens Lykke end Oppdagelsen af en Stjerne»

Brillat-Saverin