Matriark

Profesjonell, men temmelig intetsigende om kvinneliv. Det desperate, selvbiografiske preget mangler i en lettbeint antologi.

Med «Matriark» har vi fått nok en bok i fittstimtradisjonen på det norske markedet. Den har likevel lite med opphavet å gjøre, annet enn i formen. I det ellers fornuftige forordet forsøker redaktørene å drepe alle forventninger om en feministisk profil. Det samlende tema er rett og slett «kvinne». Er dette nok?

Det synes ikke slik. For selv om historiene er skrevet over mer enn en lest, det finnes til og med opptil flere tegneserier i boka, så framstår boka som en samling litt lettbeinte kåserier. Den enkelte forfatter forteller, profesjonelt og forsøksvis humoristisk, om tema fra kvinnelivet, om alt fra bryllupstanker og barnløshet til utroskap. Få av bidragene har det desperate, selvbiografiske preget som forgjengeren «Råtekst» hadde, noe jeg griper meg i å savne. For tonen i «Matriark» er for ofte plagsomt eplekjekk.

Det finnes likevel tekster som skiller seg ut. En av dem er Cathrine Sandnes' tankevekkende bidrag om fenomenet «guttejente». Den eldre gardes bidrag var også interessant lesning: IdaLou Larsen om sitt liv som feminist, Wenche Mühleisen om politiseringen av seksualiteten på 70-tallet, og ikke minst Sissel Benneche Osvolds om noe som jeg ikke helt skjønner hva er, bare at jeg liker det. Men ellers er tekstene for meg temmelig likegyldige.

Kanskje markedet og denne anmelder rett og slett nå er mettet?