Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Matrix og jeg

Øyvind Aas fra Oslo var statist på settet til «Matrix Reloaded.» Her skriver han om å dreie til venstre rett foran Keanu Reeves.

DET ER EN REGNTUNG

morgen i Sydney. På Bondi Beach slår bølgene mot stranda. Ivrige morgenjoggere er allerede ute på treningsturen. I brenningene ligger surferne og dupper. Bak skyene er sola på vei opp. Det er søndag.

Jeg har akkurat satt meg på scooteren, en blå Vespa fra 1985. Kledd i grå dress har jeg en svart dress i bagen. Beskjeden over telefonen var kort men presis. «Møt opp i Bridge Street klokka 06.30, i dress, mørke farger er ok, men ikke noe blått.»

MELLOM NOEN LASTEBILER

fulle av kamerautstyr og ledninger får jeg skviset inn Vespaen. Filmcrewet har allerede rigget i flere timer. Inne i bygningen i Sydneys forretningskvartal sitter og står flere hundre statister. Frokosten er servert, og serveringsbordene bugner over av egg, bacon og pulverkaffe.

Jeg har akkurat ankommet settet til «Matrix Reloaded».

En kort garderobesjekk senere er slipset pakket bort. En blå flekk var én blå flekk for mye. Hår blir frisert, smilerynker og tegn på noen netter uten skjønnhetssøvn blir gjemt under et lag sminke. Selv om jeg bare er én i en stor mengde blir ingenting overlatt til tilfeldighetene. Hollywood har kommet til Sydney. Og går nøye til verks.

ETTER PUSSING

og vannkjemming er det bare å vente. Flere hundre statister skal gjennom samme behandling. En god bok er god å ha og heldigvis stiller jeg forberedt. Rundt meg virrer dresskledte menn og kvinner, gutter og jenter. Ingen har noe blått på seg.

Tre timer seinere skjer det ting. Statistene står og tripper, og crewet er snart klare i en bygning like ved. Det er her 30 sekunder av den etterlengtede oppfølgeren til «The Matrix» skal spilles inn. Fortsatt er det ingen som vet hva vi skal gjøre og om vi i det hele tatt kommer til å få se noen av stjernene. Alt vi vet, er at vi skal være stressede kontorrotter på vei ut. Ut i sola.

SKAL JEG VÆRE MED

i en kampscene lik de legendariske scenene i «The Matrix»? Kommer Keanu Reeves til å være der? Og hva med Carrie-Anne Moss, Lawrence Fishbourne og Jada Pinkett Smith? Kanskje kommer den australske stjernen Hugo Weaving også til å være der?

Hugo spiller godheten selv som lederen av alvene i Ringenes Herre. I «Matrix» portretterer han den langt ondere agent Smith.

VI SOM ER STATISTER

blir samlet sammen. Stilt på rekke og gjetet som sauer ut av bygningen der vi har tvunnet tommeltotter i finstasen de siste timene. Som barneskolebarn stiller vi opp på rekke. Det er hakket før jeg tar sidemannens hånd på vei ut.

Ute er det opphold, i hvert fall en stund. I utakt marsjerer vi over den sperrede veien.

I skyggen av en grå skyskraper i glass og betong mottar vi våre instruksjoner. Inne i foajeen i skyskraperen, som ser ut som den er bygget spesielt for å være med i en dyster science fiction film, jobber kamerafolk og brødrene Wachowski, de berømte regissørene, på spreng.

Brødrene Wachowski skjøt gullfuglen på andre forsøk med «Matrix» i 1999. I 1996 debuterte de med den relativt ukjente «Bound». Nå jobber de simultant med «Matrix Reloaded» og «Matrix Revolutions.» Utover dette vites lite om det suksessfylte søskensamarbeidet.

FEM I BREDDEN

blir vi satt til å gå opp og ned plassen. Plutselig dukker tre skikkelser opp, som også vil være med på leken. Disse tre går motsatt vei. Ansiktene er ukjente, men antrekkene blir dratt kjensel på. Fotside frakker, høye støvler, lakk, lær og solbriller, ringer bjeller hos de fleste. Midt iblant oss, gående rett mot oss, kommer de: Neo, Morpheus og Trinity. Ikke originalene, men noen kopier.

Stand-ins kaller de seg. Snakkesalige er de også. De var også statister, inntil de ble bedt om å steppe inn for stjernene på øvelser. Ved et lykketreff reiser de nå overalt hvor «Matrix Reloaded» spilles inn. Jobben deres er å øve med oss slik at Keanu, Laurence og Carrie-Anne kan fokusere på viktigere ting. Eller i hvert fall sitte i vogna si noen timer til.

I MELLOMTIDA GÅR

vi opp og ned. «Ikke stopp! Tilbake på plass! Og én gang til!» roper de statistansvarlige.

Opplegget er at vi, bermen, den store uvitende massen, skal strømme som maur rundt hovedpersonene. De tre heltene, som befinner seg i en egen del av programmet som er «Matrix», skyver oss til side, og det skapes en beskyttende boble rundt trioen. Det er ingen replikker i scenen, og totalt varer den mindre enn et halvt minutt.

OVER 300

statister får hver betalt over 1000 kroner for en dags jobb, i tillegg står produksjonsselskapet for frokost, lunsj og middag til alle. Ikke rart det er dyrt å lage storfilmer. Under innspillingen av Matrix-trilogien har det vært mange slike scener. Sydneys statistbyråer gnir seg i hendene og teller penger. Studenter og andre med fri på dagtid er glade for muligheten til å være med i en gigantisk filmproduksjon.

Endelig, etter lunsj, går turen inn i kontorbygget. I den gigantiske inngangshallen er det rigget opp lys og kameraer, kraner og lydbommer. Hovedkameraet henger i taket. I et hjørne sitter brødrene Wachowski og ser på en monitor. Lys og kameravinkler blir justert fortløpende.

På veggen over oss er det limt opp en stor klokke med visere som ikke går rundt. Til gjengjeld sitter de løst, og både visere og timeanvisere regner ned over oss før vi kommer i gang.

Vi blir geleidet ut i bakgården der det nå regner, mens klokka blir limt opp igjen.

Med streng beskjed om ikke å bli våte blir hver enkelt statist forfulgt av rekvisitører med paraplyer. I «Matrix Reloaded» finnes tydeligvis hverken vått eller blått.

SÅ, ETTER NOEN

gjennomganger til, står de der, alle tre. Keanu Reeves i lange lærstøvler og frakk. Lawrence Fishbourne i grått med solbriller på nesen. Carrie-Anne Moss i ettersittende blankt lær og svarte solbriller.

Endelig er det alvor. Jeg skal være med i «Matrix Reloaded».

Nå gjelder det å ikke snuble.

Min rolle er å være stresset. Jeg brøyter meg vei, hastende gjennom hallen, rett mot Keanu, for så å dreie av mot venstre rett foran ham.

«Ikke kom borti, kontakt er forbudt. Ikke se på stjernene! Dere kan ikke se dem! Gå fort og målbevisst til enden av hallen!»

Beskjedene er enkle. Jeg er heldig og blir plukket ut til å krysse rett foran trioen som skal redde verden. Kanskje synes jeg på filmen, tenker jeg.

STJERNENE ER PÅ

jobb og kaster ikke bort tiden. De snakker seg imellom mellom tagninger, men veksler verken blikk eller ord med noen av oss. Vi er statister, kullisser, bakgrunnsstøy.

Vi får stadig nye instruksjoner. «Gå dit, ikke der, prøv dette denne gangen, fortere! Ikke så fort!» Midt i en tagning kommer det en far med sønn ut av heisen. Pappa har vært innom jobben for å hente noe. «Cut» ropes det fra hjørnet med monitorene.

«På nytt, background action, action!»

Etter åttende eller niende tagning snubler jeg nesten over Carrie-Anne. Hun smiler, men ser meg ikke.

To tagninger seinere er vi ferdig. Wachowski-brødrene er fornøyde. En trettisekunders overgangsscene til flere hundre tusen i bare statistutgifter er ferdig.

I det vi går ut, får vi streng beskjed om ikke å forfølge de tre heltene etter autografer eller bilder.

KLOKKA ER BLITT

åtte om kvelden og det er mørkt ute. Det regner i det jeg setter meg på scooteren og kjører bort fra mitt korte møte med Hollywood.

I en sidegate går tre superstjerner inn i en campingvogn.

«Matrix Reloaded» hadde norgespremiere onsdag 21. mai.

RELOADED: Carrie-Anne Moss, Lawrence Fishbourne og Keanu Reeves fronter «Matrix Reloaded»...
...MEN SE:</B> en nordmann fikk også være med. Øyvind Aas jobber vanligvis som sykkelbud i Oslo, men fikk være med på settet til «Matrix» da han studerte journalistikk i Sydney.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media