KURATOR: I dikstamlingen «Wunderkammer» har Nils Christian Moe-Repstad skrevet  740 dikt. Disse har han fordelt på 27 ulik kataloger, som i et museum.  Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
KURATOR: I dikstamlingen «Wunderkammer» har Nils Christian Moe-Repstad skrevet  740 dikt. Disse har han fordelt på 27 ulik kataloger, som i et museum.  Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Måtte få hjelp av legen for å klare å fullføre gigantisk diktsamling

Arbeidet med «Wunderkammer» gikk på helsa løs for Nils Christian Moe-Repstad.

(Dagbladet): - Jeg har nærmest levd som en eremitt i to-tre år, sier Nils Christian Moe-Repstad til Dagbladet.

Poeten fra Kristiansand feirer 20 år som forfatter med sin tjukkeste utgivelse noen sinne. «Wunderkammer (27 kataloger)» består av hele 740 dikt, fordelt på 27 deler. Etter å ha skrevet to diktsamlinger med lengre, tyngre episke dikt, ville Moe-Repstad bare skrive enkle, fine dikt på tre linjer.

Tre linjer på hvert dikt ble det, men boka vokste seg mye større, og krevende å fullføre, enn Moe-Repstad hadde planlagt.

- Dogmet å skulle holde seg til de tre linjene, føltes veldig befriende. Da jeg begynte å skrive var det som en eksplosjon, jeg skrev utrolig mye og det fløt nærmest av seg selv, forklarer forfatteren.

Sengekontor

Moe-Repstads dikt er tettpakka med ulike referanser, til biologi, geografi, matematisk teori og medisinsk historie. Sammen utgjør de det tittelen tilsier, et forundringskammer.

HARDT: Nils Christian Moe-Repstad skrev deler av sin siste diktsamling fra senga.  Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
HARDT: Nils Christian Moe-Repstad skrev deler av sin siste diktsamling fra senga.  Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Det er så ambisiøst at jeg ønsket å skape et helt verdensbilde, «teorien om alt» på en måte, og samlingen rommer mye, veldig mye sier Moe-Repstad.

Da han hadde skrevet flere hundre dikt, var det tydelig at det måtte en systematisk katalogisering til for å holde styr på alle sidene. De intense arbeidsdagene ble gjerne 18 timer lange.

- Mot slutten av prosjektet gikk jeg i eksil på soverommet. De siste tre fire månedene skrev jeg, og gjorde alt arbeid fra senga. Man kan si at jeg tok en Proust, han skrev jo fra senga han også, sier Moe-Repstad.

Profylaktisk penicillinkur

Etter en stupeulykke som 19-åring er Moe-Repstad lam fra livet og ned, og bruker rullestol. Når han jobber intenst med en bok, får lite søvn og sliter seg helt ut, har det flere ganger gått på helsa løs.

For å komme helt i mål med gigantprosjektet måtte lyrikeren ta kontakt med legen sin.

- Jeg sa at jeg trengte tre-fire måneder til. Kan du finne på noe lissom?, forklarer Moe-Repstad.

- Det endte med at jeg fikk en medisincocktail som om jeg allerede var syk, bla. en profylaktisk penicillinkur for å unngå blodforgiftning. Det tror jeg kanskje redda hele boka, slik at den ble ferdig, forteller han.

Ikke terapi

Katalog nummer 18 i boka har fått tittelen «Svalestupkatalogen for viderekomne» og kan regnes som den mest selvbiografiske delen.

- Jeg visste at jeg måtte ha med biografisk katalog som måtte omhandle ulykken, fordi den i så stor grad har formet livet mitt. Men jeg visste også at den ikke måtte prege for mye av denne boka, sier forfatteren.

Han er tydelig på at skrivinga for ham ikke er terapi.

- Jeg skriver ikke for å få det lettere, det er heller motsatt, at skrivinga kompliserer ting, sier forfatteren.

Kritikerfavoritt

Kritikere har kalt «Wunderkammer» en bauta i norsk litteratur, første opplag er allerede solgt ut og den ble nominert til Brageprisen. Da Dagbladet møter Moe-Repstad, er det dagen etter prisutdelinga, og forfatteren innrømmer å være litt skuffa over å ikke ha halt i land prisen.

- Jeg syns selvsagt det er leit, sier han, men understreker at han ikke skriver bøker for å vinne priser.

Samtidig kjenner han seg trygg på at boka er god.

- Jeg er ikke redd for å si at jeg er stolt av den, og vet at det er en jævla bra bok, slår han fast.