TV: Oppdatert: Adrian Sellevoll måtte, ikke uventet, forlate «Stjernekamp» i kveld. Han tok det pent. Som han sjøl sa: - Det kommer en tid for alt!
Country var kveldens hovedtema, men det var også klart for den første gruppeoppgaven – i kveld med to gamle klassikere fra diskogolvet. Kveldens gjesteeksperter i countrydelen var «Stjernekamp»-debutant Ida Jenshus og Kurt Nilsen – som også var mentor.
Gjesteeksperter ved bordet til «sjefdommer» Christine Dancke under gruppeoppgaven var stylist og programleder Jan Thomas og sanger og programleder Kim Wigaard.
Vi anmeldte som vanlig låtene fortløpende.
Tone Damli: «My Church» – Maren Morris (2016)
Tone går hardt ut. Maren Morris, sist sett som oppvarmer for The Chicks i Oslo Spektrum i sommer, fikk et stort gjennombrudd med denne catchy låten – og havnet med det i den utvidete popcountryens elitedivisjon.
«My Church» har ingen ting med religion å gjøre. Det er bilen som er Morris’ kirke. Men er Tone troverdig i denne rollen? Hun har sagt hun ser fram mot countryprogrammet, og hun koser seg åpenbart stort på scenen. Hun får hjelp av et stort kor (som kunne vært et kirkekor), hun har countryknekken i stemmen og hun synger reint. Det har hun ikke gjort hver lørdag. Hun føler noe for denne låten og sjangeren - og kunne gitt ut et countryalbum når som helst. En flott start!
Adrian Sellevoll: «Whiskey Lullaby» – Brad Paisley feat. Alison Krauss (2004)
Videoen til denne låten gikk varmt på NRKs nattlige «Country Jukeboks» for en del år siden (noen som husker?). Det er en krevende låt å synge, både på grunn av de fenomenale stemmene til Paisley og Krauss og fordi det er en av de fineste countryduettene som er spilt inn på denne siden av 2000-tallet. Og - da faller både han og den kvinnelige vokalisten som til en viss grad skal «erstatte» Krauss, en av countrymusikkens fineste og mykeste stemmer, ganske kraftig. Jeg hører knapt én rein tone, og den rørende, triste og følsomme balladen blir bare - trist. Det blir dessuten i overkant «stillesittende» og lite interessant.
Damien: «Folsom Prison Blues» – Johnny Cash (1955)
«Outsider» Damien har valgt en låt av Kongen. Nei, ikke Elvis, men Cash. Johnny Cash. Mannen i svart.
«Folsom Prison Blues», med sin boom-chicka-boom-rytme, er ikonisk og en av hans absolutt mest spilte låter. Damien liker utfordringer, og her gaper han virkelig høyt. Men - han lander ganske så trygt gjennom å gjøre den på sin måte i stedet for å prøve å kopiere Cash. En kul versjon, der husgitarist Truls Hval er en god støttespiller på veien. Ikke gæren't, dette, sjøl om det er noen sure toner her og der - og blir i overkant stillestående.
Odd René Andersen: «Tennessee Whiskey» – basert på Chris Stapletons versjon (2015), originalversjon av David Allan Coe (1981)
Med 780 millioner lyttinger på Spotify har Chris Stapletons seige, «moderne» versjon, like mye soul som country, tatt luven av Davis Allan Coes original fra 1981.
Nok en gang er Odd René på det som må kalles trygg grunn. Forrige lørdag fikk han beskjed om at han sang «for perfekt». Det vil jeg protestere imot. Med så mye sur sang som det har vært i årets «Stjernekamp», ønskes Odd Renés perfeksjon velkommen. Han følger fint opp her, og noen ganger er han ikke så langt unna stemmen til Stapleton heller. Odd René fraserer så fint og med så mye feeling og så riktig at det er en fryd. Han har total kontroll! Jeg synes det er fint at du synger reint, jeg! Odd René er i en egen klasse i dette laget.
Mari Bella: «I Hope» – Gabby Barrett (2019)
Mari har den nest ferskeste låten i kveld, typisk popcountry - i utgangspunktet med en liten dasj elektronika - fra bronsevinneren i «American Idol» i 2018.
Mari har i likhet med Odd René vært det tryggeste kortet vokalmessig, og denne låten passer til henne. Det er en sang som har betydd mye for henne, og det høres. Hun legger hele seg i potten, og gjennomfører til 3 x 19 i stil. Den klagende steel-gitaren understøtter stemningen i låten. Mari sa sjøl at hun kunne skrevet låten, den er i hvert fall som skapt for henne. Bravo!
Aleksander With: «And It's Still Alright» – Nathaniel Rateliff (2020)
Aleksander utviser meget god smak og teft for gode låter når han velger denne fra en av de nye stjernene innenfor den kryssende americana- og folk-sjangeren. Men han gjør det også vanskelig for seg, for det skal mye til å nå opp mot de nydelige fraseringene til Colorado-artisten.
Men - Aleksander har vist at han har stemmen til det, og han bruker den så riktig. Han er den eneste i kveld som spiller sjøl, og det trekker ikke ned! Litt nervøst et lite øyeblikk helt i starten, men det henter han fort inn. Han synger med hjertet utenpå jakka. Dette er kanskje det mest følsomme vi har hørt denne sesongen, så i dette unviserset er det bare å hente fram toppkarakteren.
Tone, Mari og Adrian: «Hot Stuff» – Donna Summer (1979)
Første gruppeoppgave er en klassiker fra diskodronninga Donna Summer. Det er en sjanger som lyser fest, show, farger, sleng i buksene, rytmer og dans.
Med Tone og Maria på lag er Adrian utvalgt til å være «the hot stuff», men det dras ikke så langt. Adrian er den som er minst bekvem i denne settingen, mens Tone kjører løpet ut. De lager fest og gjør ikke så mange feil utover at det blir litt keitete her og der, men det er uansett ingen spesielt minneverdig opplevelse. Jeg tror kanskje det blir med denne ene gangen for trioen.
Aleksander, Damien og Odd René: «Y.M.C.A.» – Village People (1978)
Village People hadde seks medlemmer da denne kom ut for 45 år siden. Det ble en hit, spesielt i det homomiljøet de på mange måter karikerte med sine macho-uniformer, og seinere over hele verden.
De tre gutta klarer å fylle rollene som konger av diskogolvet sånn noenlunde. Odd René er den som kommer best ut i politiuniformen, mens Damien og Aleksander er litt mer keitete. Dansetrinnene går sånn passe, og særlig for Damien kåler det seg til mot slutten. Det blir diskofest med dans, men heller ikke dette er spesielt minneverdig. Men ganske underholdende, da!
Neste uke er det hip hop og viser i «Stjernekamp».
