TVIST: - Det kommer til å sette Oslo på verdenskartet, sa tidligere kulturbyråd Hallstein Bjercke om det nye Munchmuseet i 2015. Nå er bygget gjenstand for konflikt. Foto: Estudio Herraros.
TVIST: - Det kommer til å sette Oslo på verdenskartet, sa tidligere kulturbyråd Hallstein Bjercke om det nye Munchmuseet i 2015. Nå er bygget gjenstand for konflikt. Foto: Estudio Herraros.Vis mer

Det nye Munchmuseet:

Måtte gå etter Munch-søksmål: - Uryddig rolleblanding

Veidekke saksøker Oslo kommune over Munch-sluttoppgjør. Martin Mæland måtte trekke seg som styreleder i Kultur- og idrettsbygg - men sitter fortsatt som styreleder i Veidekke.

I oktober 2018 gikk tidligere OBOS-sjef Martin Mæland av som styreleder i Kultur- og idrettsbygg Oslo.

Bakgrunnen er et søksmål mot Oslo kommune fra Veidekke Entreprenør AS, hvor Mæland også har sittet som styreleder siden 2009. I forkant av søksmålet satt altså Mæland som styreleder på begge sider av konflikten.

Av dokumenter som Dagbladet har fått innsyn i, går det fram at søksmålet kommer i forbindelse med byggingen av det nye Munchmuseet i Bjørvika.

- Det kommer til å sette Oslo på verdenskartet, sa tidligere kulturbyråd Hallstein Bjercke da det første spadetaket ble tatt i september 2015, etter årevis med planlegging.

Det nye hjemmet for «Oslo kommunes unike samling av Munchs kunst» er forventet å koste 2,76 milliarder kroner, og skal etter planen stå ferdig i 2019.

Tvist om sluttoppgjør

Veidekke har fått tilslag på to kontrakter i forbindelse med byggingen av det nye Munchmuseet:

I 2015 signerte de en kontrakt verdt 215 millioner kroner. Denne omfattet grunn- og fundamenteringsarbeidene.

Året etter signerte de en ny kontrakt verdt omtrent 200 millioner kroner. Denne omfattet blant annet stålkonstruksjoner, forskaling, betong og armering.

I forbindelse med sistnevnte kontrakt, oppsto det uenighet om sluttoppgjøret. Dette har ført til at Veidekke nå har varslet søksmål mot Kultur- og idrettsbygg.

Dagbladet har imidlertid ikke fått innsyn i Veidekkes krav, og verken Veidekke eller Kultur- og idrettsbygg ønsker å oppgi hvor mye penger det dreier seg om.

Erklærte seg inhabil

Tidligere styreleder i Kultur- og idrettsbygg, Martin Mæland, forteller at han ble oppringt av byråd for næring og eierskap i Oslo kommune, Kjetil Lund (Ap), umiddelbart da Veidekke varslet om søksmål i 2018.

- Jeg visste at det var en tvist, men jeg visste ikke at Veidekke ville gå til rettslige skritt. Da byråden informerte meg om dette, så gikk jeg selvfølgelig av, sier Mæland til Dagbladet.

Som styreleder ville Mæland i utgangspunktet ha fått rapporter om alle prosjekter på hvert styremøte, men da det ble diskusjon om sluttoppgjøret, valgte han å erklære seg inhabil.

VISSTE IKKE: Martin Mæland sier han ikke visste om søksmålet før byråden orienterte ham om det. Foto: NTB Scanpix
VISSTE IKKE: Martin Mæland sier han ikke visste om søksmålet før byråden orienterte ham om det. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Ifølge direktør Eli Grimsby i Kultur- og idrettsbygg, meldte Mæland seg inhabil allerede tidlig i 2017.

Siden har han ikke blitt forelagt papirer eller informasjon om byggingen av det nye Munchmuseet, forteller Mæland.

Grimsby opplyser at nestleder Marit Ektvedt Kjær fungerte som styreleder under behandling av saker om Munchmuseet da Mæland erklærte seg inhabil. Hun overtok deretter som styreleder da han fratrådte i 2018.

- Inhabil før konflikten

Jurist og ekspert på offentlige anskaffelser, Marianne Dragsten, mener Mæland burde erklært seg inhabil tidligere.

- Så lenge styret i Kultur- og idrettsbygg behandlet en kontrakt med Veidekke, var Mæland like inhabil før konflikten oppsto, sier hun til Dagbladet.

Dragsten mener det er like viktig for Kultur- og idrettsbygg å opptre tillitsverdig, som det er at Veidekke ikke har fått fordeler av Mælands posisjon.

- I denne saken er det viktig at Mæland fratrådte i alle situasjoner hvor hans rolle som styreleder for begge parter kunne ha noe å si.

Mæland understreker at det er administrasjonen i Kultur- og idrettsbygg som valgte Veidekke som entreprenør, og ikke styret.

- Styrets oppgave var å følge utviklingen av prosjektet, for se at det holdt lovet framdrift og budsjett, og eventuelt gripe inn hvis så ikke var tilfelle, sier han.

Ba Mæland gå

Byrådsavdelingen bekrefter at Mæland ikke har deltatt i styrebehandling av det nye Munchmuseet i Kultur- og idrettsbygg siden det ble klart at det hadde oppstått en konflikt mellom dem og Veidekke.

- Da Veidekke varslet søksmål mot Oslo kommune, ba jeg Mæland fratre som styreleder. Det er viktig at hele styret kan delta i vurderingene i denne saken. Det må heller ikke kunne stilles spørsmål ved styrets eller styreleders uavhengighet, skriver byråd Kjetil Lund (A) i byrådsavdelingen for næring og eierskap i en mail til Dagbladet.

Han sier Mæland var enig i denne vurderingen.

Samtidig understreker han at Mæland ble valgt inn i styret av det forrige byrådet i juni 2015.

Veidekke ønsker ikke å kommentere saken overfor Dagbladet.

- Dette er en sak i en prosess mellom Kultur- og idrettsbygg og oss, så vi ønsker ikke å kommentere denne nærmere, skriver kommunikasjonssjef Helge Dieset i Veidekke i en mail til Dagbladet.

- Uforenlige roller

Robert Myhre er ekspert på offentlige anskaffelser og advokat i Myhre & Co Advokatfirma. Han er kritisk til Mælands dobbeltrolle, selv om det ikke er noen åpenbare brudd på habilitetsreglene i forvaltningsloven

- Det grunnleggende problemet her er at denne rollekombinasjonen må gjøre at han veldig ofte kommer opp i habilitetsproblemer, fordi det dreier seg om beslutninger som direkte eller indirekte berører Veidekke i framtida. Det gjør ham til en veldig lite fungerende styreleder, sier Myhre til Dagbladet.

Han mener også at Mælands rolle kan ha påvirket Kultur- og idrettsbyggs håndtering av tvisten med Veidekke.

- Generelt kan man oppleve at Veidekke får bedre behandling i tvistesaker, enn man ville fått hvis han ikke hadde rollen han hadde i Kultur- og idrettsbygg, rett og slett fordi man ønsker å holde en god tone med sin egen styreleder. Slik sett er selve rollen litt uforenlig i en sånn situasjon, sier han.

Det er denne indirekte innflytelsen Myhre mener er er problematisk.

- Man risikerer at Kultur- og idrettsbygg som sådan er mer ettergivende med kravet i forhold til Veidekke. Det er åpenbart at den dobbeltrollen kan påvirke holdningen hos de ansatte i Kultur- og idrettsbygg når man skal håndtere konflikten, uavhengig av tilgangen han har hatt til å ta direkte beslutninger.

Myhre mener at Mælands dobbeltrolle åpner for mange spørsmål, selv om det er vanskelig å peke på enkeltbeslutninger der den kan ha ført til inhabilitet.

- Selve rolleblandingen som sådan skaper en veldig uryddig situasjon.

- Ineffektiv

Myhre er også kritisk til byrådet som valgte Mæland som styreleder i utgangspunktet.

- Det er en veldig unødvendig situasjon. Dette lå jo i kortene da byrådet engasjerte ham som styreleder. Jeg vet ikke hva de tenkte da. Å ha en så sentral aktør i bransjen som styreleder, er en veldig ineffektiv måte å sette sammen et styre på, sier han.

Han mener bystyret burde skjønt at inhabilitetsproblematikken ville dukke opp i nesten alle anskaffelser og gjennomganger av prosjekter.

- Det er helt åpenbart at slike styrer burde settes sammen på en slik måte at man støter på slike problemer så sjelden som mulig, sier han.

Myhre mener det er vanskelig å vurdere hvorvidt Mæland har vært inhabil.

- Men det er en indirekte dobbeltrolle som er uforenlig i en sånn situasjon. Det blir umulig å ha en styreleder som hele tida må settes ut av spill, og må ha en vara som trer inn i stedet.

Mæland har fått Myhres kritikk forelagt. Han kaller den «teoretisk».

- Han sier «hvis om atte dersom atte», så kan man delta eller påvirke. Virkeligheten er at jeg ikke har visst noe om disse sakene, og ikke har diskutert Munchmuseet med verken Kultur- og idrettsbygg eller Veidekke. Jeg har verken vært involvert eller orientert, sier Mæland.