Matthew Massiv

En internasjonal hot-shot er hentet til høstens hovedutstilling ved Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst.

Matthew Barneys «The Cremaster Cycle» er en vandrende kunstbegivenhet. Den vandrer til Oslo fra Guggenheim i New York og Museum Ludwig i Köln. Om Matthew Barneys kunst sies det at den ble selve paradigmeskiftet på 90-tallets unge, amerikanske kunstscene.

Han var en kunstens outsider, i motsetning til mange av 80-tallskollegene, som ble glamorøse superstjerner.

Livet begynte ganske interessant for Barney også, født som han ble i San Francisco under «The Summer of Love» (1967), men familien flyttet til Idaho, De Forente Staters potetkammer, mens han var liten. Utdannelsen fikk han på Yale, et av USAs mest anerkjente universiteter, der han tok Bachelor-graden som 22-åring, før han flyttet til New York, hvor han bor og arbeider fortsatt.

Idrett og medisin

Han har bakgrunn som aktiv idresstutøver og modell og han studerte medisin.

Der ligger årsaken til at Barney har valgt å utforske grensene for menneskets fysiske utholdenhet, parallelt med at han trekker inn mytiske, magiske og moderne skikkelser i verkene sine og gjør dem til et eget lite univers. Han blander gjerne pop-kultur og Hollywood-inspirasjon med uttrykk han henter fra ulike trosretninger, mytologi og reelle historiske hendelser. Og alt kretser omkring kroppen, som han på denne måten gjør til et kulturprodukt , en modell for kreativ tenkning som visuelt kommuniserer med virkeligheten vi selv har skapt oss.

I alle de fem filmene i Cremaster-syklusen er det ekstreme kroppslige utfordringer han fokuserer på.

Cremaster er for øvrig navnet på muskelen som får mannens testikler til å trekke seg sammen som svar på ytre påvirkning, berøring. Syklusen ble til over en periode på åtte år, ikke i kronologisk rekkefølge.

I den ene er Gary Gilmore, som ble dømt til døden for mord i 1977, gjennomgangsfigur. Gilmore blir spilt av Norman Mailer, som skrev biografien om den litt mytiske mannen på Death Row, dødscella.

Tre faser

Hele filmsyklusen på fem er dokumentasjoner av ritualistiske, atletiske handlinger, magiske transformasjoner og kjønnstematikk, alle utført på bestemte geografiske eller arkitektoniske steder, uten publikum til stede.

I hver av filmene tar Barney opp en problemstilling og hovedrolleinnehaveren utsettes for stadig større utfordringer, ikke ulikt mytiske figurer, eller Askeladden. Før målet kan nås, må problemene overvinnes.

Filmene er fulle av rekvisitter, og de er med av helt bestemte grunner. Hver og en har en funksjon. Også når Barney stiller ut, er objektene med. Da utgjør de installasjoner av elementer hentet fra filmene. Selv betegner han installasjonene som sitt kunstprosjekts sekundære fase . Stillbildene fra filmene og tegninger er tredje stadium. Likevel, det er filmene som er hovedverket. De står også på egne bein og har vært vist ved prestisjetunge filmfestivaler verden over.

KUNSTNEREN: Lett mytiske og mystiske figurer dukker alltid opp i Matthew Barneys filmer. Ofte dukker også kunstneren selv opp, som her.
SPARKEPIKE: En scene fra «A Dance for the Queens Menagerie». Barney henter ofte inspirasjon fra Hollywood-kulturen, med sparkepiker og det hele.