Maximo Park

Litt for konsepttro postpunkdebut.

CD: Debutantene Maximo Park kommer kanskje seint til postpunkfesten, men de vet å gjøre entré. De stiller velkledd (vokalisten heter til og med Paul Smith), de går godt sammen med gjestene (spesielt med The Futureheads eller Franz Ferdinand) og blir ikke for lenge (albumet gjør unna 13 låter på 40 minutter). De fem Newcastle-guttene har plassert de beste låtene først: «Signal and Sign», «Apply Some Pressure» og «Graffiti» vil få deg som prøvelytter på plateforretningen til å tenke at dette er kuler og krutt, boller og brus, men albumet går seg litt fast i kantete gitarfigurer, tørt orgel og erkebritisk vokal. Debuter pleide å være rufsete. Nå får du stadig oftere, som her, ferdig formede band med gjennomført designprofil. PS: Hvis du først går og lytter, bla fram til spor åtte, perlen «The Coast Is Always Changing».