TUNGE STUNDER: Statsminister Theresa May på vei i et militært fly rundt i landet for å framføre budskapet om ei «framgangsrik og strålende framtid» for landet utenfor EU. Hun, som var tilhenger av å fortsette i EU, har måttet ta det ene nederlaget etter det andre i forhandlingene med EU om utmelding. Nå gjenstår mindre enn et år til å forberede landet på en ny tilværelse. Foto: AFP / NTB Scanpix / Stefan Rousseau
TUNGE STUNDER: Statsminister Theresa May på vei i et militært fly rundt i landet for å framføre budskapet om ei «framgangsrik og strålende framtid» for landet utenfor EU. Hun, som var tilhenger av å fortsette i EU, har måttet ta det ene nederlaget etter det andre i forhandlingene med EU om utmelding. Nå gjenstår mindre enn et år til å forberede landet på en ny tilværelse. Foto: AFP / NTB Scanpix / Stefan RousseauVis mer

May bøyer seg for EU

Å gjenreise britisk suverenitet krever å bøye seg ydmyk for overmakta i EU, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

«Brexit betyr Brexit», har vært slagordet til den britiske statsministeren Theresa May, men det viste seg å bety «utmelding på de vilkårene som EU setter». For å unngå et farlig stup rett ut i det ukjente 29. mars 2019, da Storbritannia statsrettslig forlater EU, måtte May be om overgangstid for å tilpasse landet til nye forhold. Denne skulle vare så lenge som det tar å gjennomføre endringene, het det fra hennes kontor så seint som i februar. EU ga britene 21 måneder, fra 29. mars 2019 til 31. desember 2020, og satte harde vilkår. I disse månedene må Storbritannia følge alle lover og regler i EU, også nye som vedtas, og fortsette å betale til EU-budsjettet, men da uten stemmerett. EU kaller det overgangstid, May omskriver det til gjennomføringstid.

Hittil har britene gått på det ene nederlaget etter det andre i forhandlingene med EU om utmelding fra fellesskapet. Men May fikk støtte på et par punkter fra de andre stats- og regjeringssjefene under EU-toppmøtet like før påske. Hun ba om, og fikk, solidaritet i den diplomatiske striden med Russland. «Storbritannia har gjenoppdaget at det trenger oss», sa en syrlig EU-diplomat. Og toppmøtet vedtok å åpne forhandlingene om det framtidige forholdet mellom EU og Storbritannia, som May har bedt om fra hun varslet EU om utmelding 29. mars 2017, åpenbart fordi britene har gitt seg på så mange viktige punkter i forhandlingene hittil. I uka før toppmøtet hadde britene igjen bøyd seg for overmakta.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skjærtorsdag besøkte May alle de fire landsdelene - Skottland, Nord-Irland, Wales og England - med budskapet om ei «framgangsrik og strålende framtid» for landet. Dagen etter kunne hun feire Langfredagsavtalen om fred i Nord-Irland, som EU er en garantist for. Nettopp der på grensa til republikken Irland, som blir yttergrense for EU, kan alt skjære seg. Grensespørsmålet er ennå ikke avklart. Irland og EU godtar ikke ei hard, fysisk grense med politi, tollere og soldater. Irland sitter med veto-rett.

EU foreslår en særavtale for Nord-Irland der EU-reglene for tollunionen og det indre markedet skal gjelde. Men da oppstår det ei grense i Irskesjøen til resten av kongeriket, og det kan sees som et steg på veien til irsk gjenforening. «Ingen britisk statsminister vil noengang kunne godta dette», sa May i februar. Tre uker etterpå har hun godtatt det som en siste utvei, i den avtalen som ble inngått før påske. Britene har foreslått ei usynlig, elektronisk overvåket grense, noe EU avviser som «fantasi». Spørsmålet kan utsettes til forhandlingene om det framtidige forholdet, men finner man ingen annen løsning, så har altså May, ifølge avtalen, godtatt det utenkelige.

Og så har Spania passet på å få skrevet inn sin veto-rett for alt som handler om den britiske enklaven Gibraltar. Innbyggerne der er like samstemte om å fortsette å være i EU som å fortsette å være briter, to ønsker som ikke blir lette å forlike. Gibraltar er på alle vis avhengig av markedet i EU.

Britene skal ut i den store verden for å gjøre framtida «framgangsrik og strålende» gjennom handelsavtaler med tredjeland. Men de får ikke lov til å forhandle med andre land før de har forlatt EU, og avtaler kan ikke tre i kraft før overgangstida er over. 21 måneder til å inngå handelsavtaler med mange land synes håpløst umulig.

Avtalen om skilsmisse er klar, og britene måtte raskt gi seg da regningene skulle deles. De skal fortsette å betale sine forpliktelser til EU-budsjettet, også etter formell utmelding, og fortsette å betale sin andel av pensjonene til EU-ansatte. Det kan fort ende med 50 milliarder euro, et beløp som den britiske utenriksministeren, Boris Johnson, kalte «utpressing». EU-borgere i Storbritannia med familie skal beholde alle sine rettigheter. Dette gjelder også de kom kommer i overgangstida fram til 31. desember 2020. Etter fem års lovlig opphold i øyriket har de krav på varig opphold. Briter i EU-land har de samme rettighetene. Disse to hovedpunktene er kraftige innrømmelser fra May.

May snakker ikke lenger om «hard Brexit», men hun vil ta landet ut av det indre markedet og tollunionen. Hvis det innføres toll kan det bli dyrt; 45 prosent av britenes eksport går til EU, mens 17 prosent av eksporten fra EU går den andre veien. Havnemyndighetene i Calais og Dover advarer mot milelange køer av lastebiler på begge sider av sundet. Toller kan bli et framtidsyrke. May ønsker fri markedsadgang uten fri bevegelse av personer og uten å være bundet av EU-reglene. Ikke tale om, svarer EU. Man kan ikke få Norges markedsadgang og slippe unna med Canadas forpliktelser. May innser omsider at det må bli en frihandelsavtale som likner den mellom EU og Canada.

Britene har klokka imot seg. Når klokka slår 24 - i Brussel, ikke i London - 29. mars 2019 er de ute av EU. Å gjenopprette britisk suverenitet krever hjelp fra EU. «Det britiske passet er et uttrykk for vår uavhengighet og vår suverenitet, et symbol på å tilhøre en stolt og stor nasjon. Derfor har vi kunngjort at det berømte blå passet kommer tilbake etter vår utgang fra EU i 2019», kvitret Theresa May i desember i fjor. Ironisk nok skal «froskespiserne» i Frankrike lage de nye britiske passene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook