NEDERLAG: Etter en historisk kamp i domstolene tapte statsminister Theresa May og hennes regjering i Høyesterett. Statsråden for utmelding av EU, David Davis, taler her i Underhuset etter kjennelsen, mens May lytter fra den grønne benken. Foto: Pa Photos / NTB Scanpix
NEDERLAG: Etter en historisk kamp i domstolene tapte statsminister Theresa May og hennes regjering i Høyesterett. Statsråden for utmelding av EU, David Davis, taler her i Underhuset etter kjennelsen, mens May lytter fra den grønne benken. Foto: Pa Photos / NTB ScanpixVis mer

May dømt til fortsatt EU-kamp i Parlamentet

Bare Parlamentet i Storbritannia har fullmakt til å vedta lover og da til å melde landet ut av EU. Statsminister Theresa May må bøye seg for parlamentarisk suverenitet.

Kommentar

Høyesterett i Storbritannia har med åtte mot tre stemmer avsagt en kjennelse som opprettholder parlamentarisk suverenitet og som har vidtrekkende konstitusjonelle følger. Anken fra statsminister Theresa May er avvist. Hun kan ikke utløse paragraf 50 i Lisboa-traktaten, som i løpet av to år ugjendrivelig leder landet ut av EU, uten først å få dette godkjent i Parlamentet.

Dette kan bare være ei hump i veien ut av EU for May, fordi Parlamentet ganske sikkert vil følge velgernes vilje, som de uttrykte sist jonsok, og vedta utmelding. May mener hun fremdeles vil rekke å utløse paragraf 50 innen den fristen hun har satt, altså før mars er omme. Kampen vil nå stå om hvor mye Parlamentet skal blande seg inn i forhandlingene om utmelding av EU. Da kan det rive opp gamle sår i hennes eget konservative parti og igjen splitte britene om forholdet til EU foran de viktige forhandlingene hvor May ikke vil avsløre sine forhandlingskort overfor motparten på forhånd.

I sin store tale om såkalt «Brexit» nylig gikk May inn for å gi opp britisk adgang til det indre markedet i EU, fordi dette krever fri bevegelse av personer, altså det som kalles «hard Brexit». Knapt blant hennes egne statsråder er man enige om veien ut av EU, og dette er det stor uenighet om i Underhuset.

May synes å ville legge fram et minst mulig lovforslag for de folkevalgte, kanskje bare et par linjer. May sier hun i sin tale har lagt fram hennes utgangspunkt for de vanskelige forhandlingene med EU, men i Underhuset krever flere å få seg forelagt et skriftlig, formelt regjeringsdokument. De vil kort og godt blande seg inn i å utforme det britiske forhandlingsgrunnlaget. Og mange krever å bli holdt løpende orientert underveis for å ta stilling til spørsmål som måtte dukke opp. De er ikke fornøyde med hennes innrømmelse fra talen, hvor hun lovte å la Parlamentet ta stilling til den ferdige avtalen.

Når en avtale måtte være forhandlet ferdig, skal Parlamentet da bare vedta eller forkaste den? Tja, da vil Storbritannia uansett være ute av EU, med eller uten avtale.

Dessuten er det forhandlingene om «skilsmisse», om å dele boet, som skal innledes idet man tar i bruk paragraf 50. En avtale om Storbritannias framtidige forhold til EU kan ta mye lenger tid å få på plass. Hva skal skje i mellomtida? I EU er det mange som mener forhandlingene om det framtidige forholdet må vente til Storbritannia er utmeldt, fordi ellers får landet en statsrettslig uklar status som både «inne og ute samtidig».

Kjennelsen fra Høyesterett er avsagt av det største antallet dommere som noen gang har vært samlet i denne domstolen. Og den opprettholder kjennelsen fra en lavere domstol. Da den opprinnelige kjennelsen falt, ble dommerne uthengt som «folkefiender» og denslags fra de EU-hatske britiske løssalgsavisene. Justisminister Lizz Truss fikk da kritikk for å ikke forsvare dem og rettsstaten. I dag forsvarte hun Høyesteretts uavhengighet.

Presidenten i Høyesterett, Lord Neuberger av Abbotsbury, forklarte kjennelsen med henvisning til århundregamle sedvaner som utgjør den britiske grunnloven. Da Storbritannia i 1972 vedtok en lov om inntreden i det som da het Det Europeiske Fellesskapet (EF), så vedtok man at EU-lov blir britisk lov, inntil Parlamentet vedtar noe annet. Når Storbritannia trekker seg fra EU-traktatene, fjerner man lover og ei kilde til lov. Videre vil rettigheter som britiske borgere har, bli fjernet. Derfor må Parlamentet godkjenne endringene. Bare Parlamentet kan gi lov.

Men, parlamentene i landsdelene Skottland, Wales og Nord-Irland har, ifølge Høyesterett, ikke krav på å bli tatt med på råd om «Brexit». Da kunne det ha blitt ytterst vanskelig for May.

Opposisjonen i Parlamentet er ikke stemt for å forsøke å stanse utmelding. Men det kan komme mange forslag til endringer i det lovforslaget som må komme fra May. De konservative har flertall i Underhuset, men det er mange konservative som ikke ønsker et hardt brudd med EU.

Lederen for Arbeiderpartiet, Jeremy Corbyn, sier partiet vil forsøke å endre forslaget fra May. Partiet vil forsøke å hindre de konservative fra å bygge «et skatteparadis utenfor kysten av Europa».

- Labour vil forsøke å bygge inn prinsippene om full, tollfri adgang til det indre markedet og opprettholdelse av arbeidernes rettigheter og sosiale og miljømessige vernetiltak. Labour krever en plan fra regjeringa for å sikre at den er ansvarlig overfor Parlamentet under forhandlingene og i ei meningsfull avstemning sikre at den endelige avtalen får parlamentarisk godkjenning, sier han.

Foruten dette må May hanskes med krav fra skotter, walisere og nordirer, som kan vise seg vanskelige underveis.

Førsteminister Nicola Sturgeon i Skottland advarer:

- Hvis den britiske regjeringa ikke begynner å vise Skottland noen respekt, skal jeg sørge for å gi folket over hele Skottland en mulighet til å velge deres egen framtid, før de konservative drar oss utfor en økonomisk klippekant.

David Davis, statsråden for utmelding av EU, fikk en forsmak i Parlamentet i dag, tirsdag, like etter at kjennelsen kom. Han lovte Parlamentet «stor innflytelse» og «mange, mange, mange avstemninger».

Det grunnleggende vanskelige i dette spørsmålet ligger i hva velgerne ble spurt om før jonsok og hva som ble sagt i det opphetede offentlige ordskiftet. Velgerne ble bedt om å velge mellom de innrømmelsene som daværende statsminister, David Cameron, hadde fått av EU og utmelding av EU. Et flertall stemte for utmelding, men de fikk aldri forelagt noe sannferdig bilde av kostnadene ved utmelding eller hva Storbritannia kan vente seg i framtidige forhandlinger med EU. De som ledet an i kampen for utmelding var ikke enige om målene og hadde ingen plan for framtida. Dette er nå den lunkne EU-tilhengeren Theresa Mays store hodepine.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook