KRISE: Hit, men ikke lenger, ville den britiske statsråden for utmelding av EU, David Davis, følge sin statsminister. Her er han i Underhuset i London etter sin avgang. Han erstattes av tidligere boligminister Dominic Raab. Foto: Stefan Rousseau / PA via AP / NTB Scanpix
KRISE: Hit, men ikke lenger, ville den britiske statsråden for utmelding av EU, David Davis, følge sin statsminister. Her er han i Underhuset i London etter sin avgang. Han erstattes av tidligere boligminister Dominic Raab. Foto: Stefan Rousseau / PA via AP / NTB ScanpixVis mer

May fikk to døgns fred før ny krise om EU

To døgn etter at statsminister Theresa May trodde hun hadde samlet Storbritannias regjering om politikken overfor EU, skapte hennes utmeldingsminister, David Davis, krise ved å søke avskjed.

Kommentar

Denne uka skulle den britiske statsministeren - omsider - legge fram ei «hvitbok» på 120 sider om hva slags framtidig forhold landet ønsker seg til EU. Det var på høy tid, bare ni måneder før britene går ut av EU. Men seint søndag, like før midnatt, kunngjorde statsråden som leder forhandlingene med EU, David Davis, sin avgang. Det er et politisk tordenskrall. For May er dette det største nederlaget som har rammet henne etter det katastrofale valget i fjor, da det konservative partiet tapte flertallet i Underhuset.

I EU sitter man i første omgang forvirret og tause etter enda en overraskende vri i denne langdryge britiske såpeoperaen, som har vart i to år og vært full av forviklinger på britisk side. Og klokka tikker mot «Brexit» 29. mars 2019. I EU kan man saktens le av det britiske rotet, men det er samtidig temmelig slitsomt å håndtere. Etter siste toppmøte i EU har alle institusjonene i unionen fått beskjed om å forberede seg på alle tenkelige utfall av forhandlingene med britene.

May utnevnte raskt mandag en ny statsråd for utmelding av EU. Valget falt på Dominic Raab, som inntil da hadde vært boligminister. Også han deltok aktivt i kampen for utmelding av EU.

Hva kommer nå andre tilhengere av et «hardt» brudd med EU, som hennes udiplomatiske sjef for diplomatiet, Boris Johnson, til å gjøre? Han skal under det tolv timer lange regjeringsmøtet på statsministerens landsted Chequers utenfor London fredag ha sammenliknet å forsvare planen til May med å «polere en dritt», har det lekket ut. Likevel har utenriksministeren tilsynelatende stilt seg bak vedtaket.

Miljøminister Michael Gove, som sammen med Johnson ledet en av bevegelsene for utmelding, har stilt seg bak May i realismens navn. «I politikken må du ikke gjøre det perfekte til det godes fiende, og en av de gode tingene med dette forliket er at de samler regjeringa», uttalte han søndag. Der har May støtte fra en tungvekter.

Om opprøret blant EU-haterne i de konservatives rekker vil fortsette gjenstår å se. Men i Underhuset er det trolig ikke flertall for en annen politikk enn den May har staket ut. Arbeiderpartiet under Jeremy Corbyn mener May må gå av. Men den politikken Arbeiderpartiet står for når det gjelder EU er ikke særlig annerledes enn det som May nå forsvarer.

Det er ei gammel britisk knipe som ligger bak denne avgangen og som har ligget bak all splid i Mays regjering. Britene vil ha full adgang til det store indre markedet i EU, men de vil ikke bindes av reglene for dette markedet. Underhuset skal vedta alle lover i landet. De avviser fri bevegelse av personer som gjelder i dette markedet. Og de vil ut av tollunionen fordi den hindrer Storbritannia i å inngå handelsavtaler på egenhånd med andre land.

Men britene har vært tvunget til å velge mellom full adgang til markedet under de reglene som gjelder i EU eller stå fritt utenfor og få samme behandling som andre tredjeland. EU avviser det som kalles «EU à la carte», der britene vil velge det som de liker og avvise det som de ikke liker, nyte fordelene og slippe ulempene, bruke rettighetene og avvise pliktene.

Grensa mellom Nord-Irland og Irland, som tilhengerne av utmelding ikke hadde ofret en tanke før folkeavstemninga om medlemskap i 2016, har gjort britenes knipe særlig vanskelig. EU godtar ingen «hard» grense med gjerder, tollere og grensevakter. Da må Nord-Irland være en del av det indre markedet med de reglene som gjelder der og en del av tollunionen, mener EU.

Nå vil May ha en «frihandelsavtale for industri- og landbruksvarer» og gå med på de reglene som gjelder for dette, samt godta kjennelser i EU-domstolen på disse områdene. Men dette skal ikke gjelde tjenester, som utgjør en så stor del av landets økonomi. Skillet er imidlertid veldig vanskelig å trekke og temmelig tungvint. Når Airbus i Toulouse i Frankrike leverer et fly, som er industrivare, følger det nødvendigvis med en masse tjenester etterpå. Fri bevegelse av EU-borgere skal ikke gjelde i Storbritannia, men det skal lages ordninger for å legge til rette for nødvendig «mobilitet». Britene skal ut av tollunionen og så finne på noen innfløkte ordninger der Storbritannia skal innkreve toll på vegne av EU når varer kommer til Storbritannia for å videresendes til EU.

Det som Davis helt riktig påpeker er at Underhuset ikke vil stå helt fritt til å vedta landets lover. Underhuset kan avvise regler som EU har vedtatt og i framtida vil vedta for det indre markedet. Men da står EU fritt til å avgrense britenes adgang til markedet deres. Det er dette Norge har godtatt i EØS-avtalen. Davis synes forslaget fra May likner mer på «Norge», altså EØS, enn på frihandelsavtalen mellom EU og Canada.

Dette tungvinte hybrid-regimet som London foreslår, vil EU mest trolig avvise som ugjennomførbart og kjempebyråkratisk. Dersom Theresa May overlever som statsminister og får godtatt forslaget i Underhuset, står hun likevel i fare for å stange hodet i veggen i Brussel.