«Brexit» står i stampe på overtid

May finner ingen utvei

I hinderløypa ut av EU kan ikke britene løpe utenom Irland, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Neida, det gikk ikke denne gang heller. De gryende håpene fra forrige uke om å hogge tvers gjennom den gordiske knuten i forhandlingene mellom EU og Storbritannia om utmelding gikk i knas søndag. Det overraskende forhandlingsmøtet mellom sjefsforhandleren for EU, Michel Barnier, og den britiske utmeldingsministeren, Dominic Raab, som ble kunngjort i siste liten, bar bud framgang. Men nei, de kom ingen vei. EU-toppmøtet onsdag og torsdag var opprinnelig regnet som siste frist for å godkjenne en avtale og omtalt som «avgjørende» av EU.

Donald Tusk, presidenten i EU-rådet, skulle på toppmøtet spørre den britiske statsministeren, Theresa May, om hun hadde noe forslag for å komme ut av dødvannet. May ankom onsdag kveld og forklarte seg i 15 minutter foran de andre 27 stats- og regjeringssjefene. Men hun hadde ikke noe columbi egg i håndveska. Så måtte hun gå, mens de andre satte seg for å drøfte den fastlåste krisa og spise.

Det «avgjørende toppmøtet» om britisk utmelding, kalt «Brexit», varte fra klokka 19 til 22.30. Så raskt gikk det å avvise May. Når mye står på spill varer gjerne møtene til sola står opp. Møtet fortsatte torsdag, men da om andre spørsmål. EU hadde i bakhånd, dersom man onsdag kveld hadde øynet framgang, å innkalle til et ekstraordinært toppmøte midt i november for å godkjenne en avtale. Men heller ikke dette blir det noe av. Hele timeplanen til EU er nå revet i småbiter. Storbritannia går ut av EU 29. mars 2019, med eller uten avtale. EU-landene trapper nå opp beredskapstiltakene for det kaoset som da kan oppstå på begge sider av yttergrensa for EU.

May balanserer på en politisk knivsegg mellom hva hun kan få EU med på og hva hun kan få godtatt i sitt konservative parti og i Parlamentet. EU-landene ønsker en avtale, og ønsker ikke å bidra til å felle May. Det kan det endre i fullkomment kaos, Arbeiderpartiet under Jeremy Corbyn kan overta makta i London og forhandlingene med EU kan måtte begynne på nytt. Da blir det umulig å komme i mål før 29. mars 2019.

«Vi trenger mye mer tid. Vi skal bruke den tida rolig og tålmodig for å nå en avtale i de kommende ukene», forklarte Barnier. Noen av EU-lederne nevnte flere uker, kanskje måneder. De 27 er enige om å vente til Barnier kan melde om gjennombrudd før det sammenkalles til nytt toppmøte, kanskje før jul i heldige fall. Men det er først og fremst May som trenger tid til å skaffe seg et politisk flertall hjemme. Hun åpnet for et tilbud om å forlenge overgangstida, som løper ut 31. desember 2020, med ett år.

EU vil forsvare det indre fellesmarkedet og reglene som der gjelder. Stadig er det irskegrensa som er alle flokers mor. EU har fått May med på å holde grensa åpen i pakt med fredsavtalen for Nord-Irland fra 1998. Denne grensa blir yttergrense for EU. EU foreslår å holde Nord-Irland innenfor det indre markedet med dets regler og tollunionen. Men da vil grensa gå mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia, noe May ikke godtar. Ellers må hele Storbritannia være med, noe heller ikke May godtar for da blir det ingen egentlig «Brexit» og britene kan ikke inngå handelsavtaler med andre land.

Et politisk talende bilde på den politiske knuten er passene på den irske øya. Innbyggerne i Nord-Irland kan velge mellom et britisk og et irsk pass eller begge deler. Særlig katolikkene vil ha et irsk pass. De unge som aldri opplevde den bitre borgerkrigen, vil da møte de skillelinjene mellom briter og irer som var borgerkrigens røtter. Med de nye britiske passene uten EU-flagg, som ironisk nok trykkes i et EU-land, mister de unge retten til stipendordninger som Erasmus og mulighetene til å studere i Paris, Berlin eller Firenze. Med pass påskrevet EU og Republikken Irland vil en ha fri adgang til EU, men miste retten til stipendier og adgang til britiske universiteter.

En innbygger i Nord-Irland med irsk pass vil juridisk bli en lovlig innvandrer i Storbritannia. Med britisk pass vil en opplagt miste stemmeretten i valget til Europaparlamentet i mai 2019. De med irsk pass er EU-borgere, men skal folk i Nord-Irland ha stemmerett i EU? I så fall får de en fordel framfor sine britiske naboer. Verken Irland, som får ytterligere to seter i Europaparlamentet når britene går ut, eller EU ønsker å gjeninnføre splid på den irske øya. Men spørsmålet er uløst.

EU mistenker May, der hun står med ryggen mot veggen hjemme, for å bruke irskegrensa som pressmiddel for å forhandle fram motytelser fra EU når det gjelder adgang til det indre markedet. Tilliten til de britiske diplomatene har sunket merkbart i EU. Derfor vil EU ha en klar og ikke vag avtale. Der står Theresa May i knipe.