Brexit

May i irsk knipetak

Uten å tenke seg om har de britiske EU-motstanderne vekket den gamle drømmen om å gjenforene Irland, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Pengekrangelen om boet har hittil overskygget forhandlingene om Storbritannias skilsmisse fra EU, men den største faren for et brakende sammenbrudd ligger trolig langs grensa mellom Irland og Nord-Irland, hvor det fra før av ligger så mye gammelt og vondt blod i bakken. Denne grensa blir yttergrense for EU. Skal det igjen reises et grensegjerde med piggtråd og utplasseres grensevakter? Skal personer og varer igjen undersøkes ved grensa?

Fredag 10. november var den sjette forhandlingsrunden mellom EU og Storbritannia over, og partene kommer ikke videre. Britene ville ennå ikke avklare hva de er villige til å betale EU for allerede inngåtte forpliktelser. Og de stritter imot å gi EU-borgere i Storbritannia visse rettigheter, noe som også rammer de mange britene som bor i ulike EU-land. Sjefsforhandleren for EU, Michel Barnier, ga da britene to ukers frist til å avklare hva de vil betale. Hvis ikke kan ikke toppmøtet i EU 14. desember godkjenne å gå videre til å forhandle om en framtidig handelsavtale, sa han.

Dette går mot en katastrofe, drevet fram av helt uansvarlige politiske ledere i Storbritannia, sa en tidligere britisk ambassadør til oss dagen etterpå, med henblikk på følgene av et sammenbrudd. Men det vanskeligste spørsmålet i forhandlingene kommer til å være den irske grensa, med tanke på historien. De som ledet kampen for utmelding av EU overså Irland, sa ambassadøren.

Denne uka innkalte den britiske statsministeren, Theresa May, noen av sine sprikende statsråder til møte for å forsøke å samle dem om å tilby EU å betale noe over 40 milliarder euro for skilsmisse, opp fra 20 milliarder som tidligere var antydet. EU har et ikke uttalt krav på minst 60 milliarder euro. Men de hardeste EU-motstanderne blant hennes statsråder vil ikke love å betale noe før de vet hva EU vil gi britene i en handelsavtale. EU, derimot, vil ha oppgjøret først og så forhandle om framtida.

May måtte omsider gi etter for EU. Når dette er så vanskelig på hjemmebane, er det fordi forkjemperne for utmelding har påstått at landet kan spare 350 millioner pund i uka ved å forlate EU og at britene ikke skylder EU et eneste pund. Når May nå tilbyr å betale enda mer, omtales hun av de EU-hatske britiske avisene som «julenisse» for EU.

Penger er likevel bare penger. Irland er derimot ei virkelig hard nøtt å knekke. Tretti års borgerkrig i Nord-Irland var slutt med fredsavtalen langfredag i 1998, med EU som garantist. De britiske soldatene trakk seg tilbake fra den 499 kilometer lange grensa, som har gitt irene så mange vonde minner. Innenfor EU kunne irene vandre fritt over grensa, som rundt 30 000 personer krysser daglig. Freden slo rot. Handelen kunne blomstre like mye som vennskap og slektskap på tvers av tidligere piggtråd.

EU-motstanderne har ikke ofret Irland en tanke, noe May knapt heller har gjort. Her står Irlands økonomi på spill. Men det gjør også det politiske livet for statsminister May. For irene dreier det seg om samlivet på øya. Og EU vil ikke ha ei yttergrense full av smuglere og andre kjeltringer.

For å trygge Langfredagsavtalen må Nord-Irland fortsette å være en del av det indre markedet og tollunionen, mener Irland, med støtte fra EU. May vil ta Storbritannia ut av det indre markedet, fordi det innebærer fri bevegelse av personer, og ut av tollunionen. Britene har foreslått «ei usynlig grense», med alskens elektroniske «grensevakter», noe EU avviser som rein fantasi.

Irlands statsminister, Leo Varadkar, har i klare ordelag advart May: Hun må skriftlig og formelt love å ikke sette opp ei fysisk grense, ellers vil Irland stanse videre forhandlinger. Men hvis Nord-Irland, som er en del av Storbritannia, skal være en del av det indre markedet og tollunionen mens Storbritannia står utenfor, vil det gå ei ny grense i Irskesjøen, mellom deler av Storbritannia. Da kommer irene nærmere en gammel drøm om å gjenforene øya.

Ettersom det er britene som vil melde seg ut, ber EU May om å komme opp med «særskilte løsninger» for Nord-Irland. Men å svekke båndene mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia er som å erklære krig mot de ytterliggående unionistene i Demokratisk Unionistparti (DUP) i Nord-Irland. De holder May som gissel med sine seks seter i Underhuset som statsministeren trenger for å ikke miste sitt knappe flertall.

Theresa May er fange i et umulig irsk knipetak, fordi EU-motstanderne som kjempet for å «ta tilbake britisk suverenitet», hodeløst har undergravd suvereniteten over Nord-Irland. Absurd nok kan de bidra til å gjenforene Irland, det som var målet for IRA (Irsk Republikansk Armé). Trolig står verden til langfredag, men det gjør kanskje ikke May.