«Brexit»

May møter veggen i EU

Britene klarer ikke å finne døra ut av EU, i stedet har statsminister Theresa May møtt veggen, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Hvem er det som går og går og aldri kommer til døra? Det kan være klokka. Men det ser også ut til å være Storbritannia på vei ut av EU. Det var klart for den store «skjebnedagen», denne tirsdag 11. desember, da Underhuset i London skulle stemme over den avtalen om skilsmisse som statsminister Theresa May har inngått med EU. Men i går måtte May utsette dette avgjørende slaget, om såkalt «Brexit», stilt foran et like sikkert som ydmykende nederlag. Fem dagers ordskifte om avtalen har vist fram minst seks flokker med helt ulike syn på EU blant de folkevalgte og intet flertall for noe som helst, bortsett fra å avvise avtalen til May.

May og hennes statsråder har i desember drevet en underlig «valgkamp» landet rundt for å overtale velgerne til å presse sine folkevalgte til å stemme for avtalen, og samtidig har hennes regjering kommet med skremmende advarsler om hva som kan skje om avtalen blir avvist. Men jo mer May har strevd med å overtale, jo lenger har lista over folkevalgte fra hennes eget konservative parti som vil stemme mot henne, vokst og teller nå visstnok mer enn hundre. De konservative har 315 seter og Demokratisk Unionistparti (DUP) har 10. Hun trenger 320 stemmer for å redde avtalen. Når Arbeiderpartiet, de skotske nasjonalistene i SNP, liberal-demokratene, hundre av hennes egne toryer og de ti fra DUP vil stemme imot, går ikke regnestykket opp, heller ikke med noen avhoppere fra Arbeiderpartiet.

Hva som nå skjer er helt uklart. Dersom May går på et nederlag, åpner det for ei politisk krise uten sidestykke med flere tenkelige utganger. Hun kan gå av frivillig eller bli felt, landet kan gå ut av EU 29. mars uten noen avtale med kaotiske følger, det kan bli nyvalg og det kan bli ny folkeavstemning om EU, som kan avlyse hele «Brexit». Tapre May har slitt med dette i to og et halvt år og ser nå ut til å møte veggen.

EU-domstolen avsa i går en kjennelser som gir Storbritannia rett til å trekke tilbake varselet om utmelding. En skotsk domstol hadde bedt om å få dette avklart. Men å rekke å ta en så drastisk avgjørelse før 29. mars er ikke britene i stand til, og for å få en utsettelse trengs det et enstemmig vedtak fra de 27 andre EU-landene.

I forrige uke gikk May på et sviende nederlag da hun nektet å offentliggjøre ei juridisk betenkning om avtalen fra regjeringsadvokat Geoffrey Cox. Underhuset dømte henne da for ringeakt for Parlamentet, noe som aldri har skjedd før, og hun måtte gi etter. De nødløsningene som May og EU er enige om for å holde grensa mellom Irland og Nord-Irland åpen, kan låse britene fast i EUs tollunion til evig tid, ifølge Cox, akkurat hva tilhengerne av «Brexit» har hevdet.

May er nå under press for å «dra til EU-hovedkvarteret Brussel og smelle håndveska i bordet», som tidligere statsminister Margaret Thatcher, og omforhandle avtalen, særlig når det gjelder irskegrensa. Men både EU-kommisjonen og den irske statsministeren, taoiseach Leo Varadkar, kalte i går dette umulig. «Denne avtalen er den beste og eneste mulige», gjentok EU. Å omforhandle avtalen med May, kan friste noen medlemsland til å komme med krav om endringer, som rettigheter til fiske, og Spania kan komme med krav om Gibraltar. Å forlenge fristen for May utover 29. mars er mulig, men ikke utover valget til Europaparlamentet 23. og 26. mai. Ingen vil ha «Brexit» inn i valgkampen, og da måtte også britene delta i valget.

May kjøper seg nå tid på hjemmebane, men i EU tikker klokka ubønnhørlig mot «Brexit». I EU har man gitt opp håpet om å få avtalen vedtatt på britisk side. Det sedvanlige toppmøtet før årets slutt, 13. og 14. desember, kommer til å bli enda et «Brexit-toppmøte», sukker man. Forberedelsene på et britisk stup fra klippene i Dover ut i det ukjente med påfølgende kaos er i full gang.

Da britene midtsommerdagen i 2016 stemte for å gå ut av EU med et flertall på 51,9 prosent av stemmene, var flertallet av medlemmene i Underhuset tilhengere av EU. Hvor ligger da legitimiteten, hos folket eller de folkevalgte? Begge de store partiene, med til sammen 572 av de 650 setene, er ikke bare delt i to i EU-spørsmålet, men det finnes grovt sett minst seks sprikende flokker og ingen har flertall, en vil bryte alle bånd med EU, en vil ha en bedre avtale lik Canada, en vil ha Mays avtale, en vil ha en EØS-avtale, Arbeiderpartiet vil ha nyvalg, men er delt i synet på ny folkeavstemning, og en vil ha ny folkeavstemning.

Et så innfløkt spørsmål med så mange mulige svar egner seg ikke for folkeavstemning.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.