«Brexit»-forhandlingene

May snubler i Irland

Statsminister Theresa May står for svakt politisk i Storbritannia til å kunne holde sine løfter i forhandlingene med EU, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Den britiske statsministeren, Theresa May, snublet i den irske grensa og gikk på trynet så det sang. Lunsjen mellom henne og presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, i Brussel mandag skulle høytidelig være gjennombruddet for første fase av forhandlingene om Storbritannias utmelding av EU. May og Juncker skulle over bordet godkjenne de store linjene i avtalen om skilsmisse. I et møterom i Ministerrådets bygning satt forhandlere fra begge parter klare for å pusse på detaljene etterpå. I løpet av uka skulle utkastet sendes til de 27 medlemslandenes regjeringer for gjennomsyn. Under toppmøtet 14. og 15. desember skulle stats- og regjeringssjefene godkjenne avtalen og vedta å gå videre til neste faste av forhandlingene, om det framtidige forholdet mellom EU og Storbritannia. Britene har fra første øyeblikk ivret for å komme i gang med forhandlingene om framtida, men EU har krevd en avtale om skilsmisse først.

May og hennes forhandlere har så langt måtte gi etter på alle viktige punkter. Britene ville først ikke avtale hvor mange penger de skylder EU før de får se hva slags framtidig handelsavtale de kan få, altså bruke skilsmisse-oppgjøret som et kort i forhandlingene om handelsavtalen. Men det er britene som har hastverk fordi klokka tikker til Storbritannia går ut av EU 29. mars 2019. May har omsider godtatt et regnestykke som viser at britene skal betale fra 50 til 60 milliarder euro, omtrent som EU har bedt om. Partene er også nesten i mål når det gjelder rettighetene for EU-borgere i Storbritannia og briter i EU-landene, men det er litt uklart hva slags rolle EU-domstolen skal ha i å garantere disse rettighetene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Grensa mellom Irland og Nord-Irland, det tredje punktet i første fase, viste seg som det vanskeligste. Irland, med støtte fra EU, vil ikke godta ei hard, fysisk grense som i gamle dager, hvor varer og personer må undersøkes. Dette blir yttergrense for EU. Og May vil ta Storbritannia ut av det indre markedet og tollunionen. Irland krevde «ingen forskjellige regler» på hver side av grensa. Etter litt ordkløyveri i helga hadde Irland, EU og Storbritannia klart å enes om tre ord som sier «fortsatt like regler» for Irland og Nord-Irland.

Men da dette lakk ut foran møtet mellom May og Juncker, våknet unionistene i Nord-Irland. «Vi godtar ingen ulike regler som vil skille Nord-Irland fra resten av Storbritannia økonomisk eller politisk», tordnet Arlene Foster, lederen i Demokratisk Unionistparti (DUP). May trenger deres ti stemmer i Underhuset i London for å beholde flertallet. Unionistene liker ikke snakk om «øya Irland», de vil ikke ha noen slags grense i Irskesjøen som skiller dem fra resten av Storbritannia og frykter dette kan bli første steg mot irsk gjenforening.

May måtte avbryte måltidet for å snakke med Foster i telefon. Men det hjalp ikke. De forhandlerne som hadde ventet på klarsignal fra May og Juncker i to timer, ble sendt hjem. May og Juncker prøvde å glatte over sammenbruddet. De skal forhandle videre utover uka, og de to skal kanskje møtes igjen før helga. EU hadde satt mandag som siste frist for å rekke toppmøtet i neste uke. Nå blir det ytterst vanskelig. Medlemslandene har mindre enn ei uke på å granske et innfløkt avtaleutkast de aldri har sett.

Men det ble verre. Tilhengerne av såkalt «hard Brexit» i Mays eget konservative parti, blant dem Iain Duncan Smith og Jacob Rees-Mogg, støttet unionistene.

I Skottland kastet førsteminister Nicola Sturgeon seg på. Dersom May kan godta særordninger for Nord-Irland, hvorfor kan ikke da Skottland fortsette i det indre markedet og i tollunionen? undret hun. Londons ordfører, Sadiq Khan, foreslo det samme for London. «Londonerne stemte overveldende for å bli i EU», kvitret han. Og sannelig kastet også førsteminister Carwyn Jones i Wales seg på vogna.

Statsminister Leo Varadkar i Irland sa seg både skuffet og overrasket over sammenbruddet. Han hadde varslet en tale om ettermiddagen, der han ville legge fram gode nyheter, men han måtte avlyse.

Dette grensespørsmålet er opplagt viktig for irene på begge sider av grensa. Men det er det også for de mest ytterliggående EU-motstanderne. De vil ut av det indre markedet og tollunionen for å kunne inngå handelsavtaler mellom Storbritannia og USA, Kina, India, Australia og blant andre lille Norge, som var et viktig slagord under valgkampen. Britene skal ut av EU for å omfavne verden, som May sa i en tale.

Nå er det igjen britene som forhandler seg imellom, mens EU sitter og ser på. Klokka sier tikk, takk, Brexit. May sa tidligere: «Ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale.» Seinere har hun funnet det nødvendig å be om en overgangsavtale for å ikke stupe for brått ut av EU. Men er Theresa May i det hele tatt politisk i stand til å kunne inngå en avtale med EU?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook