KONSENTRERT MAKT: «Det norske dagligvaremarkedet har den største konsentrasjon av kjedemakt i Europa. Fire paraplykjeder står for over 99 prosent av dagligvareomsetningen i Norge», skriver kronikkforfatteren.

Illustrasjonsfoto: Bjørn Langsem
KONSENTRERT MAKT: «Det norske dagligvaremarkedet har den største konsentrasjon av kjedemakt i Europa. Fire paraplykjeder står for over 99 prosent av dagligvareomsetningen i Norge», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Bjørn LangsemVis mer

McDagligvare

Mektige matkjeder forflater norsk matkultur.

Vi har alle vært innom en av de store burgerkjedene. Utsalgsstedene er like, uansett hvor man befinner seg i verden. Menyene gir inntrykk av å være i en voldsom utvikling: sunnere alternativer tilbys jevnlig, nye produkter fra alle kanter av verden kommer og går, prisene kuttes og kuttes igjen. Likevel sitter vi der med det samme måltidet som sist. Og det er ikke blitt billigere.

Heldigvis har vi alternativer. Restauranter finnes på hvert gatehjørne: billige og dyre, gode som dårlige, og med og uten hamburger på menyen.

Situasjonen er en annen når det gjelder dagligvare. Vi har en rekke ulike matbutikker, men nordmenn er i løpet av sin hverdag tvunget til å forholde seg til en av de fire store matkjedene. Det norske dagligvaremarkedet har den største konsentrasjon av kjedemakt i Europa. Fire paraplykjeder står for over 99 prosent av dagligvareomsetningen i Norge. Norgesgruppen alene kontrollerer 40 prosent av norske dagligvarebutikker. Tar vi med utsalgssteder som kiosk og bensinstasjon, er andelen enda høyere. Dette gir en håndfull aktører enorm påvirkning på norsk matøkonomi og - enda viktigere - den norske handlekurven.

Mange parter har nylig levert inn sine høringssvar om Matkjedeutvalgets rapport «Mat, makt og avmakt» fra april i år. For Forbrukerrådet har det vært en prioritert oppgave å gi et grundig og klart svar på vegne av norske forbrukere. Det er nødvendig å ta grep for å bedre forbrukerens stilling i dagligvaremarkedet. Forbrukerrådet har i lang tid uttrykt bekymring for de skjeve maktforholdene i bransjen: Dessverre er det kjedenes marginer og profittjag som styrer utvalget i norske matbutikker, ikke forbrukernes ønsker og behov.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forbrukerrådet mener at maktkonsentrasjonen fører til dårligere utvalg i butikkene for norske forbrukere. Å gjøre seg økonomisk attraktiv for mektige kjeder, er en nærmest umulig oppgave for små leverandører. Økologiske varer og krydrede pølser, nye ølsorter, lokale oster - såkalte nisjeprodukter - får ikke innpass, eller blir tatt ut av hylla etter kort tid. I tillegg blir etablerte og velkjente produkter erstattet av kjedenes egne merkevarer. Trenger vi virkelig en blassere variant av seigmenn og makrell i tomat? Matmangfoldet øker ikke av flere like produkter.

VIL HA OMBUD:  «Et dagligvareombud og en lov om god handelsskikk vil styrke bransjens naturlige markedsutvikling og åpenhet,» skriver Randi Flesland i Forbrukerombudet.
VIL HA OMBUD: «Et dagligvareombud og en lov om god handelsskikk vil styrke bransjens naturlige markedsutvikling og åpenhet,» skriver Randi Flesland i Forbrukerombudet. Vis mer

De årlige forhandlingene mellom matkjedene og leverandørene, den såkalte høstjakta, er avgjørende forhandlinger for leverandører, paraplykjeder, butikkjeder, kjøpmenn - og ikke minst landets forbrukere. I løpet av et par måneder bestemmer de fire store kjedene hvilke varer som blir å finne i butikkhyller over hele landet i året som kommer. Forhandlingsklimaet er visstnok spesielt tøft, men fortsatt er utvalget dårlig i forhold til land det er naturlig å sammenlikne oss med, og prisene er blant de høyeste i Europa.

Forbrukerrådet mener at dagligvarekjedenes definisjonsmakt forflater norsk matkultur. Nordmenn er ikke godt vant når det kommer til utvalget av matvarer. Det vi i dag kaller dagligvare, kaller andre europeere lavpris. Det som i England, Tyskland og Italia er dagligvare, kaller vi stormarked. Ostedisker, kjøttdisker, fiskedisker, bakeri - utsalgssteder for fersk, god mat som andre europeere tar som en selvfølge, er i Norge blitt nisje og spesialforretninger.

Hvilke grep kan flytte makt i dagligvaremarkedet? Mye kan legges i forbrukernes hender: En dagligvareportal vil bidra til å gi forbrukere all relevant informasjon, slik at forbrukerne selv kan velge en variert og tiltalende handlekurv uavhengig av den enkelte matbutikken. God informasjon er nødvendig for å sikre tilgangen til et større utvalg, og vil dermed forbedre konkurransen. Dette kan bedre forbrukerens stilling på kort sikt. Samtidig må et minimum av lovendringer til for å få effekt på litt lengre sikt: Et dagligvareombud og en lov om god handelsskikk vil styrke bransjens naturlige markedsutvikling og åpenhet.

Det bør også være en selvfølge at all mat skal merkes med opprinnelsesland, produsent og produksjonssted - og ikke minst skal maten ha en godt synlig næringsdeklarasjon. Dessuten er konkurransepolitikken og håndhevingen av konkurranseloven sentral for å bidra til virksom konkurranse i matmarkedene. Forbrukerrådet støtter til slutt også mindretallsforslaget om å utrede behovet for en egen lov om eierskapsbegrensninger i dagligvarehandelen.

Nå er det opp til myndighetene å rette opp makten i matmarkedet. Hvis utviklingen vi har sett får fortsette, vil mange av myndighetenes egne ernæringspolitiske mål ikke nås - og forflatningen av tilbud, utvalg og kvalitet vil neppe snus. Da sitter vi der igjen, med det samme måltidet. Om utsalgsstedet er dagligvare- eller burgerkjede, gir ikke den store forskjellen. Burgeren, pommes fritten og colaen på brettet i burgerkjeden er kjedemaktens endestasjon. Dit vil vi ikke.