Cecilie C. Østreng har ikke skrevet i Diktkammeret i mer enn et år, men likevel gjort seg godt bemerket. Både i januar og mai ble hun utvalgt som finalist, og nå, i september, går hun like godt helt til topps, med det stramme «tilløp til forvandling». Det er et dikt om det kanskje aller største, vanskeligste og vakreste — eller med Cecilies egne ord:

— Diktet handler om å satse alt, betingelsesløst, og kjenne i det avgjørende øyeblikket der føttene slipper satspunktet at du kommer til å fly innmari langt! Kanskje lenger enn noen gang før. Det er jo en følelse man kan kjenne i en hvilken som helst viktig situasjon egentlig, men for meg personlig handler det om det store hoppet mot et annet menneske. Kjærligheten.   Utfordrer og eksperimenterer Hun følte seg nærmest «trukket inn» da hun oppdaget Diktkammeret i fjor.  

— Jeg har alltid vært fascinert av diktets mulighet til å fortelle mye med svært få ord. Som tiåring hadde jeg et ganske melodramatisk dikt om atombomber på trykk i Arbeiderbladet, men deretter har alt skrevet blitt liggende i skuffen, fram til Diktkammeret åpnet seg for meg. En kommer ikke lett videre i isolasjon og Diktkammeret er derfor en fantastisk mulighet til å lære mer og utvikle tekstene, for ikke å snakke om hvilken kilde det er til inspirasjon og glede, forteller hun.