MARSPOETEN: Martin Stray Egeberg (17) er månedens poet i Skolekammeret, etter å ha gått til finalen med hele tre dikt. Foto: Privat
MARSPOETEN: Martin Stray Egeberg (17) er månedens poet i Skolekammeret, etter å ha gått til finalen med hele tre dikt. Foto: PrivatVis mer

— Musikk har full kontroll over følelsene mine

Martin (17) er månedens poet med et djevelsk musikalsk dikt.

— Jeg blir inspirert hver eneste dag og kribler alltid etter å skrive, sier Martin Stray Egeberg (17).

Han er marspoeten i Skolekammeret med diktet "den tiende symfoni". Veien til poesien gikk via låtskriving, forteller Martin:

— Jeg startet med å skrive min første låt på slutten av barneskolen, og fram til slutten av ungdomsskolen skrev jeg for det meste sangtekster til musikk jeg komponerte på gitar.

Merkelige opplevelser
Så begynte han på videregående — og ble "ufattelig opphengt "i klassisk poesi og skuespill av Shakespeare, Goethe og Petrarca.

— Det førte til at min første produksjon som poet var 25 sonetter. Da jeg startet å sende inn dikt til Skolekammeret for noen måneder siden, hadde jeg kun skrevet disse sonettene og andre dikt, i bundet form. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at disse diktene var skrevet i en litt utgått sjanger, så jeg bestemte meg for å slutte meg til den moderne poesien, som jeg før ikke hadde sansen for, og kjøpte meg diktsamlinger av Seamus Heaney, Walt Whitman, Jack Kerouac og Charles Bukowski.

Disse forfatterne følger i klassikernes fotspor:

— Siden jeg startet å lese klassikerne til Dickens, Twain og Verne på barneskolen, har jeg alltid vært veldig interessert i litteratur. Det har siden bygget seg opp til Tolstoj, Stendhal, Joyce og Bulgakov. Jeg foretrekker for det meste klassisk litteratur, men liker også Paulo Coelho, Mark Haddon og Nick Hornby.

Siden desember har Martin skrevet rundt 130 dikt, samt en mengde fragmenter — mange flere enn han legger ut på nettet.

— Hva får deg til å skrive dikt?
— Jeg er alltid klar for å skrive dikt, mye fordi jeg bruker mye tid til å tenke, betrakte og fundere over alt rundt meg. Jeg har opplevd en del merkelige ting, og har mange stunder og personer jeg savner og tenker tilbake på. Det kan ofte føre til et dikt eller en novelle.  

Død og kosmos
— Hva utløste "den tiende symfoni"?
 

— Temaet i diktet kom til meg mens jeg diskuterte komponister, filosofi og klassisk musikk med gitarlæreren min. Da jeg kom hjem skrev jeg den første strofen ned på papir, mens andre strofe kom ved å se for meg bildet og høre musikken i tankene mine. Visualisering er en teknikk jeg ofte bruker når jeg skriver.  

— "Nyfødte poltergeister", "makabre instrumenter" (knokler?) og "de dødes musikk" — uhyggelige saker, men samtidig er tonen i diktet humoristisk. Dessuten er det veldig visuelt. Har du selv sett for deg dette bildet, eller kanskje vært inspirert av en film?

— Som sagt så jeg for meg bildet i hode, men når jeg har fundert over diktet i ettertid ser jeg tydelig at det er andre ting som også har inspirert meg. Den skeive takta og makabre instrumenter stammer nok fra min kjærlighet til Kaizers Orchestra.

— Jeg leste også det også som om denne jeg-personen har en dragning mot døden - eller i hvert fall nysgjerrighet på døden. Er jeg på jordet?

— Jeg tenker mye over religion, død og kosmos, noe man kan se igjen i jeg-personen i diktet. Han er nok en undrende sjel som prøver å finne svar på noen av sine spørsmål.
 
Lever for musikk  
— "Et ukjent register" får meg til å tenke på djevelens akkord. Er du musikalsk orientert?

— Musikk har full kontroll over følelsene mine og kan i mange tilfeller påvirke handlingene mine. Nietzsche ville nok kalt meg et hundre prosent dionysisk menneske — jeg lever for musikk, dans, teater, egentlig for de fleste kreative uttrykksformer. Jeg spilte tidligere i et rockeband der jeg sang, og spiller klassisk gitar og fløyte på siden. For øyeblikket venter jeg på en harpe jeg bestilte fra USA.

— "Den tiende symfoni" som en fortsettelse av den berømte niende er også en referanse fra "innenfor" musikkens verden. Hva slags musikk har du nærest forhold?

— Jeg har ikke en spesiell musikksmak. Hvis et stykke musikk vekker følelser i meg, er det alt jeg trenger. Kaizers Orchestra, Led Zeppelin, Gustav Mahler og John Olav Nilsen & Gjengen er eksempler på musikk som er nødvendig på iPoden. Jeg liker også å ta med meg gitaren ut i villmarken for å spille i kor med rennende vann. Vislende blader og fuglekvitter — det er virkelig godt for sjelen.

Les juryens begrunnelse:

I skeiv takt
Månedens halvt mystiske og skrått esoteriske poet introduserer en scene som vi i juryen bokstavelig talt måtte knele for. En lyttescene. På en kirkegård. Diktet gir hav av assosiasjoner. Om trost som på regnværsdager legger hodet på skrå mot bakken og lytter. Om "Den tiende symfoni", som vekker tanker om fortsettelse. Om noe påbegynt. Noe nyfødt. Om poltergeist (av tysk poltern, bråke, støye, og geist: ånd), som du ikke kan kontrollere. Som gjør ugagn. Men som får ting til å bevege seg. I norsk folketro blir slike fenomener gjerne regnet som de underjordiskes verk. Opprinnelig dreier det seg om en urgammel og globalt utbredt forestilling om at menneskene hadde et videre liv under jorda etter døden. Og så "skeiv takt", da! Et herlig, humoristisk og svart perspektiv på det groteske. Så lytt.  

Språket er stramt som et spett, ordflommen eksisterer ikke. Diktet har musikk i seg. Og etter hvert som vi beveger oss nedover, skifter det rytme. De trykktunge stavelsene blir flere, tingene dras nedover "i en skeiv takt/fra helvete". Hvilke instrumenter som spiller symfonien, sies ikke. Månedens dikter utdyper heller ikke hva som menes med "nyfødte". Herlig å lese et dikt som antyder!   Det som gir diktet det helt store løftet, er tonen. Skråblikket. Tvisynet. Den underliggende, sansende og åpne skepsisen. Dikteren flirter litt med oss. Inviterer oss med på en liten reise. Nedover i landskapet. Ikke til englekurs. Eller til døde slektningers stemmestudio. Takk for turen!

For juryen,
Kristian Rishøi  

Linken: Fra Byarkivet     

DIKT PÅ DAGBLADET.NO:
• Diktkammeret er Dagbladet.nos forum for skrivende i alle aldre.
• Skolekammeret er et forum for elever til og med videregående skole.
• Diktlærer Helge Torvund kommenterer løpende utvalgte dikt i Diktkammeret, mens Kristian Rishøi har samme rolle i Skolekammeret. 
• Hver måned kårer juryen de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladets papirutgave. Én av finalistene fra hvert forum blir dessuten kåret til månedens poet.
• Dikt- og Skolekammeret har eksistert siden henholdsvis 2001 og 2003, og mange av poetene har etter hvert kommet ut i bokform. Dagbladet har også laget to bøker i tilknytning til foraene:
Diktkammeret. Å skriva poesi av Helge Torvund på Det Norske Samlaget (2001), som inneholder leksjoner i diktskriving med eksempler. Du kan lese de tolv første leksjonene til Helge Torvund her.
* Ungdomsantologien Faen ta tyngdekrafta på Gyldendal Norsk Forlag (2008).
• I tillegg tilbyr Dagbladet Dikt.no, et skriveverksted der det i tillegg til dikt er mulig å sende inn og diskutere sjangere som noveller, sangtekster og sakprosa.

• Les alle Helge Torvunds leksjoner — en gavepakke til skrivende