— Som å nærme seg en heksegryte

Det syder og koker når januarpoet Kristin Rosenberg skriver.

LENGDEREKORD: Januarpoeten Kristin Rosenberg gikk til topps med det lengste diktet hun noensinne har skrevet. Foto: Privat
LENGDEREKORD: Januarpoeten Kristin Rosenberg gikk til topps med det lengste diktet hun noensinne har skrevet. Foto: PrivatVis mer

— Nå er jeg ganske overveldet — to dikt i finalen og endatil månedens poet.

Det svarer Kristin Rosenberg på at to av hennes dikt er med i januarfinalen i Dagbladets forum Diktkammeret — og at "det må en hel landsby til" sågar gjør henne til januarpoeten 2011.

Aldri blir vi ferdige
— Det er kanskje det lengste diktet jeg har laget, forteller hun om vinnerdiktet.

— Hva var det som sparket det igang?

— Det er vanskelig å si hvordan prosessen begynte. Lettere med det andre finalediktet, da satt jeg ganske enkelt med en bok med tegninger.  Men tittelen sier vel noe — den spiller på det afrikanske ordtaket om at det må en hel landsby til for å oppdra et barn. Dette at vi blir til som mennesker ikke bare gjennom oppvekst i den nære familien, men gjennom mange ulike typer relasjoner, og at vi alltid kan lære noe. Aldri blir vi ferdige.

Kristin, som utenfor skrivinga er psykolog, har tidligere vunnet med et miniatyrdikt samt dikt fra en lengre diktsyklus om figurer kalt Timorev, Vezlak, Yanni og Meza.

— Jeg har ikke skrevet om de fire på lenge nå. Men det har vært lange pauser før også, hvor jeg tror at jeg har mistet kontakten med dem, og plutselig dukker de opp igjen, uten at jeg vet hvorfor. Men også diktene om dem har relasjoner, læring og utvikling som et av flere temaer. De finner sammen, ulike som de er, og alle fire endrer seg gjennom møtet med hver av de andre. Og det oppstår et samfunn gjennom at de etablerer nye riter og nye samhandlingsformer. Det er tilsynelatende en nokså opplagt sak ... men også opplagte saker er verdt å undersøke nærmere.

En heksegryte
— Hvor mye skriver du, og hva er det skrivinga gir deg som ingenting annet kan fylle?

— I det hele tatt skriver jeg nok i rykk og napp.  Det å skrive, hva det betyr for meg, det er vanskelig å si, det er som å gå nær en kilde. Eller en heksegryte. Hvor noe grunnleggende kan bli til.  Og det å arbeide grundig med teksten, når risset eller ideen først har oppstått, være sammen med teksten — det er en egen sanseglede.  Tilsvarende det å lytte, eller virkelig se. Og i tillegg kunne bearbeide; legge ord til, trekke fra, endre, arbeide med klang og rytme og andre formelementer. Som en slags alkymi. Kanskje bildende kunstnere har noe av det samme forholdet til sitt medium. Det ville ikke overraske meg.
 
— Utmerkelsen sammenfaller også med Diktkammerets tiårsjubileum! Hva kan du si om forumets betydning — for egen del så vel som for lyrikkens liv i Norge?

— Det er ganske utrolig at Diktkammeret har eksistert i ti år. Det er sannelig et langt liv i nettsammenheng. Jeg snublet inn på dette myldrestedet for seks år siden. For meg som for de fleste er det både et sted å være og et sted å lære — mye. Vi lærer av hverandre, og selvsagt av diktlærer Torvund, som lykkeligvis fortsatt har glød og gnist for dette. Det finnes en hel liste med navn som har skrevet og fått tilbakemeldinger på Diktkammeret, og som siden har fått utgitt bøker på de store forlagene. Men enten man har fått utgitt noe eller ikke, har nok de faste brukerne hatt stor nytte og glede av stedet. Diktkammeret må vel ellers sies å være Norges største og lykkelig uredigerte antologi. Blar man bakover, kan man finne virkelig sterke dikt gjemt innimellom.   

Les juryens kommentar:

Kva vil skje?
Av og til veit ein bare straks ein har lese gjennom eit dikt, at dette er noko heilt spesielt. Dette opnar og lukkar og viser og speglar deg på ein måte som du ikkje kan verna deg mot, og som gjer at du, når du kjem til slutten, bare har ein tanke i hovudet, å byrje frå starten att. Dette diktet er rett og slett spennande:  Kva vil skje i det neste huset?

Læredikt som samstundes er dikt på denne poetiske måten fortel oss òg noko om kva det er me treng poesien til. Det er som om det vert rulla ut kart, teke fram bøker, spela musikk og sydd klede til eit heilt anna tilvære enn det som vanleg skule- og boklærdom har vist oss. Diktet peikar og seier, det finst noko mystisk å læra i alle hus, og samanhengen er innlysande og ufatteleg stor. Samanhengen mellom skrifta, notane, kroppen og berget. Og når ein nærmar seg slutten og det står om den gamle: "En dag pekte han rett på sorgen og smilte" så veit me brått med heile oss kva dette tyder og me kjenner den store gåta inne i oss famna verda inn som i ei glødande tåre.

For juryen,
Helge Torvund

Juryen består av Kristian Rishøi, Helge Torvund og Maria Børja. Hver måned møtes de — fysisk og/eller virtuelt — og diskuterer diktene som kom inn i foregående måned. Et knippe fra både Diktkammeret og Skolekammeret velges ut, hvorpå én poet fra hvert kammer kåres til månedens poet.

DIKT PÅ DAGBLADET.NO:

• Diktkammeret har siden 6. februar 2001 vært Dagbladet.nos forum for skrivende i alle aldre, med Helge Torvund som diktlærer.
• Skolekammeret har siden september 2003 vært tilsvarende forum for elever til og med videregående skole, med Kristian Rishøi som diktlærer. 
• Hver måned kårer juryen de beste diktene fra hvert forum. Alle disse trykkes i Dagbladets papirutgave. Én av finalistene fra hvert forum blir dessuten kåret til månedens poet.
• Mange av poetene har etter hvert kommet ut i bokform. Dagbladet har også laget to bøker i tilknytning til foraene:
1. Diktkammeret. Å skriva poesi av Helge Torvund på Det Norske Samlaget (2001), som inneholder leksjoner i diktskriving med eksempler. Du kan lese de tolv første leksjonene til Helge Torvund her.
2. Ungdomsantologien Faen ta tyngdekrafta på Gyldendal Norsk Forlag (2008).
• I tillegg tilbyr Dagbladet Dikt.no, et skriveverksted der det i tillegg til dikt er mulig å sende inn og diskutere sjangere som noveller, sangtekster og sakprosa.

• Les alle Helge Torvunds leksjoner — en gavepakke til skrivende

Se alle som har blitt kåret til månedens poet i DK så langt