DAGBLAD-DEBUTANT: Hege Restad er månedens poet for første gang — med et ultrakort dikt. Foto: PRIVAT
DAGBLAD-DEBUTANT: Hege Restad er månedens poet for første gang — med et ultrakort dikt. Foto: PRIVATVis mer

— Det kom helt av seg selv

Hege er månedens poet for første gang.

(Dagbladet): — Mannen min sa i går at nå kunne jeg vel kalle meg poet, men jeg føler meg ganske enkelt som en skriver og formidler, sier Hege Restad, månedens poet for desember.

Det er første gang hun blir månedens poet, men hun har alltid likt å skape.

— Hva det er som får deg til å skrive, hva setter i gang et dikt? Er det noe som i større grad enn andre ting gir deg skrivelyst?

— Jeg må svare så enkelt at det er skapertrang, sier hun, og forteller at hun alltid har likt å skape. — Som barn likte jeg godt å tegne portretter, og ble premiert for det. Det har ført til en «tegnesperre», og jeg er bekymret for å få skrivesperre.

— Vi har også skapende barn, så det ligger kanskje i genene?

Nøtteskall
Dikt har hun skrevet siden 1998, og utgitt tre diktsamlinger: Mitt urolige hjerte banker, heldigvis, utgitt i 2000, Løvetannfangeren fra 2004 og sist Hoppe paradis i skyggene fra 2008.

— Men «100-prosent-diktet» — som jeg er helt fornøyd med — har jeg ennå ikke skrevet, forteller Hege.  

— Av diktene du har hatt på trykk i Varden og Dagbladet — og dette vinnerdiktet — kan det se ut som om du trives best med kortformatet?

Artikkelen fortsetter under annonsen

— Jeg begynte med å skrive lange rimdikt, men fant ut at det ikke var min form å uttrykke meg på.

I stedet skriver hun altså kortdikt, som Helge Torvund i sin kommentar mener kanskje kan kalles «poesien i eit nøtteskal».

— For meg er diktets overskrift like viktig som innholdet, forteller Hege. — Jeg ønsker å formidle mellommenneskelige forhold. Gjerne med et filosofisk snev.

Åndelig påfyll
Desemberpoeten er 59 år og hjemmeværende.

— Jeg bor og lever i Porsgrunn, er gift og har to voksne barn. Interesser er mennesker, kunst, kultur og hendelser i verden. Og så er jeg livsnyter.

— Hvordan jobber du med skrivinga? Kommer diktene «rekende på ei fjøl» eller skriver du dem fram over lengre tid, bit for bit?

— Diktene mine blir ikke notert ned, de kommer av seg selv. Jeg har hatt «dikt-tørke» i flere år, men begynte å skrive i november igjen. Da kom det helt av seg selv.

— Hva slags forhold har du til Diktkammeret, og hvordan oppdaget du det?

— Diktkammeret inspirerer meg, og gir åndelig påfyll. Jeg husker ikke hvordan jeg fant dette stedet.  

Les juryens kommentar:

Ope, humoristisk
Kanskje kunne ein seia at kortdiktet er poesien i eit nøtteskal? Å få lada ein så kort tekst med mangetydig meining og skapa rom og spenning med heilt få ord og verkemiddel, det fascinerer og fenger mange poetar i periodar. Så kan det hende at nokon av oss må ekspandera og skrive lengre og rytmisk og syngjande og omfamnande i andre periodar. Men ofte vender ein attende til kortdiktet, til haiku og kanskje til aforismen. Det er krevjande å skriva gode dikt anten dei er korte eller lange, men det er fint for juryen å igjen kunna framheva eit ultrakort og rikt dikt som dette.

I og med at diktet gir så lite informasjon, og er så ope, kan det vera på sin plass å understreka at det følgjande ikkje er ei forklaring eller ein fasit, men juryen si lesing:

Ein tittel på fire ord vert sjølvsagt ein større del av diktet, når sjølve diktet bare består av tre ord til. Og her er det òg slik at diktets tittel har ein litt annan snert og tone; den munnlege stilen i tittelen, med noko som kan minne om eit humoristisk glimt i auga, får oss til å undrast: Kva vil det seie å stikke innom seg sjølv? For det står ikkje «Stikk innom hjå deg sjølv!» Det er ikkje snakk om husvære.

Det er snakk om merksemd, om psykologi, om det å vera seg sjølv, og vite det. Om å vera merksam på kva som skjer i ein, vera tilstade. Og kva finst det der: jau, lengsel. Sakn. Ein lengsel som saknar noko. Ein lengsel som kanskje òg manglar noko som gjer det mogleg å handtera den? Takle den. Den er kanskje ikkje retta mot noko spesielt, noko konkret. Den er ikkje handfast. Lengselen saknar eit handtak. Noko som kan føra dette sjelelege, åndelege, kjenslemessige eller psykiske saknet inn i den konkrete verda, og gje oss eit grep på det. Grip lengten! Stikk innom deg sjølv. Me snakkast der. 

For juryen,
Helge Torvund

DIKT I DAGBLADET:
Diktkammeret
 (startet 2001) er Dagbladets diktforum for skrivende i alle aldre.
Skolekammeret (startet 2003) er forumet for elever til og med videregående skole.
• Diktlærer Helge Torvund kommenterer utvalgte dikt i Diktkammeret, mens Kristian Rishøi har samme rolle i Skolekammeret. 
• Hver måned kårer juryen — som består av Torvund, Rishøi og Maria Børja — de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladet (med forbehold om lengde). Én finalist fra hvert forum blir også kåret til månedens poet.
• Les også: Helge Torvunds leksjoner

DIKTKAMMERET I BOKFORM:
Mange kammerpoeter har etter hvert debutert i bokform, og det er laget tre bøker om og av kammerne:
«Diktkammeret. Å skriva poesi» av Helge Torvund (Samlaget 2001)
«Faen ta tyngdekrafta. Vinnere fra videregående» (Gyldendal 2008)
«Å våga seg ut i ord — Diktkammeret ti år»: jubileumsutgave (Samlaget 2011)