DEBATT

Debatt: Bærekraftig matproduksjon

MDG bør skifte strategi

Havbruk er løsningen!

BLÅTT TAKTSKIFTE: Vi må øke matproduksjonen i havet. Mer enn 70 prosent av kloden er dekket av saltvann. Mindre enn 5 prosent av matproduksjonen skjer i havet, skriver innsenderen. Bilde fra et fiskeoppdrett i Sjona, på Helgelandskysten. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
BLÅTT TAKTSKIFTE: Vi må øke matproduksjonen i havet. Mer enn 70 prosent av kloden er dekket av saltvann. Mindre enn 5 prosent av matproduksjonen skjer i havet, skriver innsenderen. Bilde fra et fiskeoppdrett i Sjona, på Helgelandskysten. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Havbruk gjør at vi produserer mer mat, areal- og energieffektivt enn de fleste andre produsentene. Skremselsbildet MDG prøver å tegne i Dagbladet er feilaktig. Hvem vil være imot å utvikle en mest mulig bærekraftig matproduksjon?

Skal Norge innfri på bærekraftsmålene, må vi akseptere fotavtrykk. Spørsmålet er hvor store de skal være og hvordan vi kan gjøre de så små som mulig. Universitetet i Stavanger la før påske fram en rapport som viser at næringen årlig må investere 80 milliarder for å lykkes med våre visjoner om et blått taktskifte og en bærekraftig utvikling. Investeringene er rekordstore. Næringen leverer!

Samtidig er det sterke strømninger i Norge som ikke aksepterer lokal påvirkning. Industrielle løsninger som bidrar til å svare de store globale utfordringene som klima og mattilgang, møtes med lokal skepsis og motstand.

Vi ser det samme i diskusjonen om fornybar energi, som skal fase ut olje og gassproduksjonen. Når planene om etablering av vindmølleparker settes på agendaen møter det motbør fra dem som bor i nærområdene.

Ironisk nok heies den lokale motstanden fram av miljøpolitikere. Ikke ett sted, men i et omfang som skaper usikkerhet om muligheten for å realisere denne energiformen som et alternativ. Hermstad er blant dem som ikke bare er negative til olje og gass, men også har blitt en sterk røst mot utvikling av fornybar energi.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer