FÅR IGJEN: Det vi betaler i bomringen får vi igjen i bedre kollektivtilbud, renere luft og bedre plass til de som må være på veien, skriver innsenderen. Foto: NTB Scanpix
FÅR IGJEN: Det vi betaler i bomringen får vi igjen i bedre kollektivtilbud, renere luft og bedre plass til de som må være på veien, skriver innsenderen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Bomstasjoner:

MDG er for bompenger i Oslo, og vi er ikke redde for å si det

Bompenger er bra for byen vår.

Meninger

Neste år kommer nye bomstasjoner i Oslo. Det betyr mindre trafikk, tryggere skoleveier, renere luft, lavere klimautslipp, og mer penger til sykkelveier og viktige kollektivprosjekter. Det er noe alle tjener på, særlig de med minst.

Einar Wilhelmsen.
Einar Wilhelmsen. Vis mer

Det er nemlig ingenting som fjerner kø, reduserer utslipp og utjevner forskjeller, som et godt utbygd kollektivtilbud og bedre reisevei for dem som sykler eller går.

I Oslo tas de fleste daglige reiser til fots, med sykkel eller kollektivt. Likevel har store deler av bominntektene lenge gått til motorveiprosjekter som øker biltrafikken, forurensningen og fører til mer kø og dårligere trafikksikkerhet – stikk i strid både med nasjonale og lokale mål for klima, miljø og byutvikling.

Da vi forhandlet om en ny bompengeavtale var det helt uaktuelt å bruke milliarder på motorvei som vil øke biltrafikken. Tvert imot ville vi stanse utbyggingen av motorveiprosjekter, redusere forurensningen, få bort unødvendig biltrafikk.

Derfor går nesten alle pengene fra bomringen til utbygging av kollektivtrafikk, og ikke til ny unødvendig E18-motorvei til Akershus. Skal den bygges trengs enda en bomring, i Asker og Bærum.

For første gang går nå bompengene i Oslo hovedsakelig til sykkel og kollektiv, i stedet for motorveier. Mer enn ni av ti kroner som brukes i Oslo går nå til sykkelveier og kollektivutbygginger. Det betyr at vi blant annet får på plass ny tunnel for T-banen i sentrum, Fornebubanen, ny baneløsning i Groruddalen, nye trikker og bedre sykkelveier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi har også innført rushtidsavgift og miljødifferensiering. Rushtidsavgift betyr at det er høyere takster på tider hvor det ofte blir trafikkork. Da blir trafikken jevnere fordelt og det blir mindre kø og forurensning. Da slipper næringslivet og de som skal hente i barnehagen å kaste bort tid i stillestående kø. Miljødifferensiering gjør det billigere for dem som forurenser minst, mens de som forurenser mest må betale mer.

Flere bomstasjoner gjør også at man får en mer rettferdig fordeling av bompengebyrden. Da vil det ikke lengre være slik at de som bor i Groruddalen må betale for å kjøre til Sagene, mens de som bor på på Bygdøy kan kjøre gratis.

Bompenger gir byen renere luft. Da vi tok over var det 200 000 mennesker som bodde i områder med farlig høy luftforurensning, og de som rammest hardest er de med dårligst råd. Sammenlikner man Oslo-kart over områder med høyest barnefattigdom og dårligst luft, er de overlappende. Miljøproblemene rammer de som ikke har råd til å flytte bort fra problemet.

Nå er Oslo-lufta bedre enn på ti år, og med den nye bomringen vil lufta bli enda bedre. En ny rapport viser at endringen i bomringen kan redusere biltrafikken med 11 prosent.

Det vi betaler i bomringen får vi igjen i bedre kollektivtilbud, renere luft og bedre plass til de som må være på veien. Ingen liker å betale mer enn de må, likevel finnes det veldig mange mennesker i byen vår som gjerne betaler litt mer for å få alle fordelene. Og flere blir det om vi viser hvorfor det er bra, og hva pengene går til.