DEBATT

ME-sykdom

ME-krigens første ofre er pasientene

Det er skummelt å være genuint opptatt av å gi pasienter god behandling når en møtes med trusler om klager til helsetilsynet og fagetisk råd.

ME-KRIGEN: De skadelidende er uansett ME-pasientene, som trenger at vi tør å satse på kunnskapsutvikling og tverrfaglig behandling når medikamenter ikke virker, skriver Rebekka Lossius. Foto: Privat
ME-KRIGEN: De skadelidende er uansett ME-pasientene, som trenger at vi tør å satse på kunnskapsutvikling og tverrfaglig behandling når medikamenter ikke virker, skriver Rebekka Lossius. Foto: Privat Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

30. mai kunne vi lese i Dagbladet at medlemmer i ME-foreningen går langt for å hindre fagfolk i å gi ME-pasienter behandling som ikke samstemmer med foreningens sykdomsforståelse. Fagpersoner har blitt truet til taushet gjennom klager til helsetilsynet, personangrep og trusselbrev.

At det finnes medlemmer i denne foreningen som er sliten av å ikke bli tatt på alvor, er ikke vanskelig å forstå. Diagnosen har lenge vært omstridt, men er i dag akseptert som en medisinsk tilstand.

Ingen biologiske markører kan bekrefte diagnosen, og diagnosen stilles som regel etter at lege har utelukket annen sykdom. ME er også en alvorlig sykdom å leve med, og fører til vedvarende svekkelse av kroppslige og kognitive funksjoner som forringer livskvalitet betraktelig.

På bakgrunn av manglende biologiske markører for å diagnostisere sykdommen, samt variasjoner i pasienters sykdomsbilde, er det vanlig å forstå ME i rammen av en biopsykososial modell. Det tenkes altså at sykdommen oppstår og vedvarer gjennom et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale forhold.

Denne forståelsen har preget behandlingstilbudet til pasienter som ikke responderer på medisiner, og en har undersøkt effekten av kognitiv terapi og treningsbehandling. Forskning på behandlingseffekt viser varierende funn, men tyder på at ikke-medisinsk behandling kan være virksomt for noen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer