Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Mea blurba

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BLURBING: Det er smigrende, nesten rørende, at Dagbladets kulturredaksjon later til å ta forfatterne mer alvorlig enn vi gjør selv. Sommerthrilleren om blurbing, hemmelige avtaler og kontanter i gråpapirposer er et godt eksempel. Er dette virkelig nyheter?Men jo - også jeg har blurbet. Mea blurba! Jeg har aldri fått penger. Å blurbe er noe man gjør for å hjelpe et forlag (jo, forfattere har venner i forlag!) med en utgivelse man (forlag/blurbør) anser som for god til å drukne i støyen. Slikt skjer, som kjent. Sist gjorde jeg det på Kim Isekis «En av de beste», en interessant roman av en anonym forfatter på et knøttlite forlag. Men jo - når jeg tenker over det, fikk jeg tre eksemplarer av boka. Jeg kunne teoretisk ha byttet dem inn i limstifter og lysmansjetter i min lokale bokhandel, dersom jeg ikke syntes så synd på forfatteren.Dersom hensikten var å rake til meg litt «kulturell kapital», som Trond Davidsen kaller det, ble jeg grundig snytt: Boka ble nullet av Kulturrådet. Betyr det at jeg skylder «kulturell kapital» nå? Er det kanskje den ubestikkelige Davidsen som er kreditor?Jeg skal ikke kalle ham en skrythals, men at Trond Davidsens signatur skulle være verdt 10.000 kroner i markedsføringssammenheng slår meg også som en smule fantastisk. Vi snakker ikke akkurat om J.K. Rowling. Det kunne være artig å kjenne bakgrunnen.Å kalle blurbing «intellektuell korrupsjon», som en eller annen reklamegjøk gjorde i Dagbladet tirsdag, er imidlertid ærekrenkende. Dette sto direkte forbundet med mitt navn. Reklamegjøken bes vennlig om å trekke det tilbake.