Med blikk for kometer

Akkurat nå, et eller annet sted mellom planetene Uranus og Neptun, raser en komet. Den ble oppdaget av sunnmøringen Knut Aarseth i 1989. Om 226 000 år er kometen igjen så nær jorda at våre etterkommere vil se den med det blotte øye.

I vårkald skumring har vi tatt oss opp på en åsrygg over Volda. 230 meter under oss ligger fjorden svart som natta, over oss mørkner himmelen. Den blir dypblå, så gråblå, og så, like før himmelen går i svart spretter de første blinkende stjernene fram.

-Hva er det vi ser nå, Aarseth?

-Bare stjerner, svarer Knut Aarseth kort.

I 1973 FIKK AMATØRASTRONOMEN Aarseth sitt første teleskop. I 1979 bygget han sitt første observatorium. Siden har han utvidet, kan man si. Nå er det seks teleskop og fire røde bygninger med skyvetak på Kleppåsen. Sand og sement, tremateriale og takpapp, alt er båret opp de seige bakkene av Aarseth selv. Nå er et galleri under oppføring, et planetarium under planlegging. Aarseth har trykket opp visittkort der det står Komet-Land.

-Jeg har lagt ned en hel del penger og arbeid her oppe. Det har vært et slit, men når jeg ser resultatet jeg har oppnådd, har jeg aldri angret.

-Du tenker på 1989?

-Kometoppdaginga, ja. Det er det som er det store høydepunktet.

Torsdag 16. november 1989, klokka halv sju om kvelden stod Aarseth som vanlig og sveipet over himmelen. Da et stykke over horisonten i vest, nær stjerna Ypsilon i stjernbildet Corona Borealis, så han en lysflekk han aldri før hadde sett.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-Det tok ikke mange sekunder før jeg skjønte at dette måtte være en ny komet, sier Aarseth. Ti år med systematisk leting hadde gitt resultat. For første gang siden 1939 var en komet oppdaget fra Norge. Kometen fikk navnet Aarseth-Brewington, det siste var etter en amatørastronom fra South Carolina som observerte kometen noen timer seinere.

-Jeg er den eneste nålevende nordmann som har fått et himmelelegeme oppkalt etter meg. Som jeg har oppdaget selv. Noe jeg selvsagt er stolt over. Det er det største en amatørastronom kan få oppleve.

SJANSEN FOR Å OPPDAGE nok en komet er der, mener Aarseth. Hver eneste brukbar kveld siden november 1989 har han stått på Kleppåsen med teleskopet Comet Catcher vendt mot himmelen.

-Det hadde nå vært artig å oppdage én til, sier Aarseth og pakker ut det lille teleskopet.

-Med så mange timer her oppe er det ikke rart du er ungkar?

-Nei.Jeg var forlovet for noen år siden, men det sprakk det forholdet der. Og hadde det ikke sprukket, hadde jeg jo aldri oppdaget kometen. Ser du stjernebildet Kassiopeia, spør Aarseth.

-Nei, der! Like over tretoppene. Det ser ut som en kongekrone snudd på hodet. Sett i fra USA ligger Kassiopeia nå helt nede i horisonten. Konkurrentene i på de sørlige breddegrader har ikke muligheter å se noe som helst. Men her ligger det høyt på himmelen, så kanskje i kveld?

-Du er først på himmelen?

-Det vet jeg nå ikke. Nå sveiper jeg i sikk-sakk over himmelen. Dette er like spennende hver gang. En vet aldri hva som dukker opp i søkefeltet. Plutselig kan du se et nytt objekt.

-Men det er sjelden.

-Ja, jeg har jo opplevd det bare en gang.

ETTER EN TIME ER han ferdig. Ingen nye kometer eller stjerner ble oppdaget. Nå skal Aarseth guide oss gjennom Melkeveien, men da med et annet teleskop. Vi går inn i en av de røde bygningene. Taket er allerede skjøvet til side.

-Under maksimale forhold kan du kanskje se 1500 stjerner med det blotte øye. En vanlig kikkert, 7x50, samler 40 ganger mer lys enn øynene klarer. Dette teleskopet her, sier Aarseth og klapper på et halvannen meter langt rør.

-...har en diameter på 36 centimeter og samler 3 000 ganger mer lys enn øyet. Og sveiper du over hele himmelen med dette en mørk høstkveld vil du se så mange stjerner at du ikke klarer å telle dem. Vi snakker om millioner.

-Tror du det er liv der ute?

Aarseth blir stille lenge. Så svarer han kort.

-Det har jeg ikke filosofert noe over. Slike ting faller utenfor det jeg driver med.

-Men?

-Men at bare jorda skal være bebodd, er jo helt usannsynlig. Men ingen kan svare skikkelig på slike spørsmål. Jeg er et jordnært menneske og forholder meg bare til de nære ting. Derfor beveger jeg meg sjelden lenger ut enn Melkeveien.

-Vår egen galakse?

-Ja. Til sammen er det et par hundre milliarder stjerner i Melkeveien. Kanskje enda flere. Og i galakser utenfor Melkeveien, er det dobbelt så mange. Da snakker vi om 500 milliarder stjerner, opp mot en billion. Våre tallbegreper strekker ikke til. Og utenfor der igjen bare fortsetter det. Og det fortsetter.

-Man blir liten?

-Alle astronomer føler seg veldig små. Det burde i grunn alle gjøre. Vi er i grunn noen ubetydelige kryp i den store sammenhengen. Å fremstille mennesket som universets herre, er.

Aarseth leter etter et karakteriserende uttrykk, men nøyer seg med:

-Det er ikke dekning for et slikt utsagn. Vi greier jo ikke en gang å løse våre egne problemer her på jorda.

AARSETH PEKER UT en klar stjerne, sier den heter Arcturus og at den ligger 47 lysår unna. Han stiller inn teleskopet og for første gang lar han oss få se. Lyset fra stjerna er skarpt hvitt, nesten blendene.

-Mange forventer å se detaljer, men en stjerne forblir et lyspunkt i ethvert teleskop. Det er store avstander. Nå skal vi til en spiralarm i Melkeveien. Vi tilhører spiralarmen Orion, men nå skal vi se inn i Perseusarmen. Den ligger noen tusen lysår borte, sier Aarseth og stiller inn teleskopet. Hele synsfeltet fylles av små lyssvake prikker. Og Aarseth guider oss videre gjennom Melkeveien. Ved Tvillingene viser han noe han kaller en kometliknende lysflekk.

-Det er mange som har tatt den for å være en komet.

Og så retter Aarseth teleskopet ut forbi Melkeveien, langt ut, mot tre spiralgalakser uforståelig langt borte. Og der, i teleskopet, ubegripelig langt unna unna Sunnmøre, Norge, Jorda, Sola, ja, Melkeveien, skimtes tre svake spiraler av melkehvitt lys.

-Hvis vi kunne ha reist dit bort med lysets hastighet ville det tatt oss 36 millioner år. Vi ser dem ikke slik de ser ut i dag, men slik de så ut for 36 millioner år siden. Du kan si at teleskopet fungerer som en tidsmaskin, sier Aarseth. Han gjesper. Om noen timer skal han på arbeid. Han kjører søppelbil.

-TROR DU DET FINNES en ende på universet?

-Hvis universet ble skapt slik det står i Bibelen, da har det en begynnelse. Og dermed en ende. Men hvis det ikke ligger en skapelse bak, da er det ingen begynnelse og heller ingen ende. Men vi kan ikke forstå eller forklare begrepet uendelig ut fra de naturlovene vi kjenner i dag.

-Drømmer du om å reise ut i rommet?

-Det er jo urealistisk, svarer Aarseth kort. Det er blitt bitende kaldt på Kleppåsen.

-Jeg drømmer aldri om annet enn det som er realistisk.

UTSIKT: På kleppåsen på Sunnmøre har hobbyastronomen Knut B. Aarseth bygd sine fire observatorium. Fra disse har han god utsikt over Volda, og retter han blikket oppover, kan han for eksempel se tre spiralgalakser 36 millioner lysår borte.