AIPAC: Hillary Clinton under et møte hos American Israel Public Affairs Committee (AIPAC). Foto: CNP
AIPAC: Hillary Clinton under et møte hos American Israel Public Affairs Committee (AIPAC). Foto: CNPVis mer

Med Clinton som president, vil Israel få sin sterkeste amerikanske støttespiller noensinne

Med Israel i hjertet.

Kommentar

Det er høyst vanlig at amerikanske presidenter er proisraelske. Men i de fleste tilfeller har det først og fremst vært strategiske og politiske grunner til at USAs ledere har støttet den jødiske staten. Med Hillary Clinton er det annerledes. Hun har Israel og israelerne i sitt hjerte.

FORHOLDET mellom Israel og USAs president Barack Obama er blitt stadig mer kjølig. Da Israels statsminister Benjamin Netanyahu i mars i fjor talte til den amerikanske Kongressen uten å ha fått dette klarert av Obama, ble ledelsen i Det hvite hus rasende. I mars i år takket Netanyahu nei til å besøke Obama i Washington. Det er første gang noe slikt har skjedd. Verst var det imidlertid da den amerikanske presidenten i fjor inngikk atomavtalen med Iran, sammen med Sikkerhetsrådets fire andre vetomakter, Tyskland og EU. Det ble nesten sett på som et forræderi i Jerusalem.

Om Hillary Clinton tar over i Det hvite hus, håper den israelske ledelsen at USA vil kjøre en hardere linje overfor Iran enn Obama har gjort. Det kan godt skje. For Clinton var skeptisk til avtalen, selv om hun støttet den. Og hun har gjort det klart at hun vil følge utviklingen av Irans atomprogram svært nøye og at hun vil reagere «med besluttsomhet» dersom iranerne «prøver å teste hvor langt de kan gå i forholdet til USA».

Artikkelen fortsetter under annonsen

EN REKKE jødiske organisasjoner i USA støtter Clinton i valgkampen. Amerikansk-jødiske og israelske nettsteder hyller henne for sin positive holdning til Israel. Hun samler også inn mye penger blant amerikanske jøder og jødiske organisasjoner. Den amerikanske mediemogulen Haim Saban har bidratt med tre millioner dollar. Men det samles også inn penger i Israel. Nå i mai var det et valgarrangement i Tel Aviv, der det kostet fra 45 til 2000 dollar per person.

Hillary Clintons sympatier for det jødiske folket har ifølge henne selv vart siden hun som tiåring fikk vite hvordan nazistene tatoverte fangenumre på armene til de som satt i konsentrasjonsleirer. Den amerikansk-jødiske aktivisten Sara Ehrman husker hvordan Hillary og ektemannen Bill raskt etablerte kontakter i det jødiske miljøet da de flyttet til Little Rock i Arkansas på midten av 1970-tallet.

- Jødene ble svært tiltrukket av de to, sier Sara Ehrman som også minnes hvordan den seinere presidenten og den nåværende presidentkandidaten deltok under jødiske høytider i hjembyen.

HELT SIDEN hun ble valgt som senator i Kongressen i år 2000 har Hillary Clinton varmt talt Israels sak. Hun støttet israelernes bygging av den omstridte sikkerhetsmuren i 2005. Som utenriksminister presset hun i 2011 med suksess på for å forhindre at FNs sikkerhetsråd vedtok at den israelske byggingen av bosettinger på Vestbredden er ulovlig og at den måtte stanses. Hun støttet helhjertet opp om Israels krig mot Hizbollah i Libanon i 2006 og hun ga statsminister Benjamin Netanyahu sin fulle støtte under krigen i Gaza i 2014.

- Å slåss for Israel dreier seg ikke bare om politikk, det er en personlig forpliktelse når det gjelder vennskapet mellom våre to folk og vår visjon for fred og sikkerhet, skrev Clinton nylig i et brev til David Stern, leder for den amerikansk-jødiske organisasjonen Israel Action Network. I brevet gjorde hun det også klart at «Israel er et moderne mirakel, en levende blomst midt i en ørken.»

I ET BREV til sin politiske og økonomiske støttespiller Haim Saban skriver Clinton blant annet at hun som USAs utenriksminister så hvor viktig det var å støtte Israel i alle sammenhenger.

I en meningsmåling i Israel, der både jøder og palestinere ble spurt, svarte 38 prosent at de støttet Hillary Clinton som president, mens 23 prosent støttet Donald Trump. Bare sju prosent ga sitt bifall til Bernie Sanders som selv er jøde. Sanders har støtt en rekke amerikanske jøder fra seg fordi han blant annet mener at Israel tilsidesetter palestinerne og at landet brukte uforholdsmessig mye makt under krigen i Gaza i 2014. Han har imidlertid støtte blant amerikansk-jødiske velgere på venstresida, men det hjelper så lite.

BLIR HILLARY CLINTON president, vil hun ikke oppleve at statsminister Benjamin Netanyahu ikke vil besøke henne. Og Israel kan håpe på at Clinton øker den finansielle og militære pengestøtten når den nåværende avtalen går ut. Nå får israelerne tre milliarder dollar i året, de ber om fem.

Selv om mange frykter at en president Clinton vil føre en enda mer ubalansert politikk i Midtøsten enn tilfellet er i dag, trøster mange seg med at USA tross alt er en supermakt som må ivareta egne interesser. Så får vi eventuelt se hvor mye Hillarys hjerte vil slå for Midtøstens mektigste militære stat.