Med Cornelis på hjertet

- For meg er Cornelis på et vis to personer. Han var mannen min, veldig privat og veldig vanlig, men er også den store poeten, sier Anita Strandell - med et streif av vemod.

Anita Strandell, selv visesanger, var gift med Cornelis Vreeswijk fra 77 til 82. Denne uka er hun i Norge for å kaste glans over utgivelsen av trebindsverket «Cornelis Vreeswijk: Skrifter 1-3», sammen med verkets primus motor, Jan Erik Vold, gitaristen Staffan Linder samt Alf Cranner og Alfred Janson.

- Hvordan har det vært å møte et norsk publikum med Vreeswijk på repertoaret, 13 år etter den store trubadurens død?

- Jeg var nervøs før den første kvelden på Herr Nilsen i Oslo. Men det ble stappfullt hus med et herlig, åpent publikum, sier Strandell. Til vanlig synger hun Vreeswijk i flere svenske artistkonstellasjoner, og er fortsatt med i vokalgruppa Tre Damer, som i sin tid samarbeidet med Vreeswijk.

Ga seg selv

- Da jeg begynte å synge på 60-tallet, hørte jeg mest på jazz. Den eneste visesangeren jeg lyttet til, var Cornelis, han var så blodfull og hadde så mye jazz og folkemusikk i seg. At vi seinere kom til å jobbe sammen og ble et par, ga seg liksom selv, sier hun.

- Cornelis Vreeswijk levde så mediebelyst at vi alle syntes vi kjente ham. Gjorde vi?

- Som min mann var han veldig privat og veldig vanlig, og vi levde faktisk et svært vanlig liv. Han leste mye, alt fra kunstbøker og mytologi til poesi og romaner, og han skrev hele tida. Jan Erik Vold har jo funnet mye som bare har ligget der uten å bli publisert før nå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Som mange kunstnere var han både den frodige, utadvendte og en bærer av de mørkere dragene. Balanserte han dem?

- Han forsøkte nok så godt han kunne. Det heter seg at som barn var han blyg og ikke spesielt frampå, det tror jeg var en følelse og et selvbilde som han beholdt hele livet. Han kunne spille stor mann og feie problemene unna, likevel var han ganske liten og usikker innerst inne. Han hadde stor integritet, og var ikke bare lett å leve med. Han sa selv «jeg er en sjalu natur», og var ganske mistenksom overfor nesten alle mennesker. Men vi hadde mye moro sammen.

Gir god følelse

- Skiltes dere som venner?

- Det var litt vanskelig da, som for de fleste, antar jeg. Men etter hvert kunne vi møtes.

- Hvordan er det for deg å stå foran et publikum med sangene hans nå?

- I begynnelsen var det tøft, jeg ble litt trist til sinns av det. Nå, derimot, gir det meg en god følelse å formidle tekstene hans, også til et helt nytt publikum. Han, som brukte å si «halve befolkningen liker meg, for den andre halvdelen er jeg ikke stueren», er blitt en del av den svenske visearven nå, og leses i skolen. I dag tror jeg at også den andre halvdelen har tatt Cornelis til sitt hjerte.

terje.mosnes@dagbladet.no

SYNGER VREESWIJK: Anita Strandell var Cornelis tredje og siste hustru. Nå synger hun den store visepoetens sanger for et norsk publikum.