Et politisk svik: At regjeringen prioriterte formuesskatten som det viktigste stedet å kutte for å sikre vekst og arbeidsplasser, er kanskje det største skattepolitiske sviket i nyere tid, skriver innleggsforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Et politisk svik: At regjeringen prioriterte formuesskatten som det viktigste stedet å kutte for å sikre vekst og arbeidsplasser, er kanskje det største skattepolitiske sviket i nyere tid, skriver innleggsforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Debatt: Kutt i formuesskatten

Med dagens skatteordning spenner vi ben for arbeidstakerne

I møtet med digitalisering og automatisering må vi prioritere arbeidsplasser foran formue.

Meninger

Vi har en regjering og et stortingsflertall som gikk til valg på skattekutt. At de prioriterte formuesskatten som det viktigste stedet å kutte for å sikre vekst og arbeidsplasser er kanskje det største skattepolitiske sviket i nyere tid.

Poenget er ikke at vi ikke kan ha skattekutt, men at vi må kutte der de positive effektene er størst. Selv regjeringens eget finansdepartement har konkludert med at kutt i formuesskatten først og fremst gir økt sparing, ikke investering.

INNLEGGSFORFATTER: Peder Engesæth, siviløkonom og IT-nerd.
INNLEGGSFORFATTER: Peder Engesæth, siviløkonom og IT-nerd. Vis mer

Nesten alle skatter har negative effekter. Formuesskatten er likevel et lite onde sammenlignet med selskaps- og inntektsbeskatning. Å kutte der i stedet vil skape større etterspørsel etter arbeidskraft, og samtidig gjøre det mer lønnsomt å jobbe.

Når vi i tillegg står i en tid med økende økonomiske forskjeller er kutt i formuesskatt framfor selskaps- og inntektsskattene en elendig prioritering.

Og da har jeg fortsatt ikke nevnt den aller største kjepphesten i stallen: arbeidsgiveravgiften.

Det er faktisk helt riv ruskende, rablende galt at vi i møte med digitalisering og arbeidsledighet prioriterer å skatte bedrifter for å ansette folk. Desto flere de ansetter, desto høyere blir skatten. Og desto bedre lønn, desto høyere blir skatten.

Om regjeringens mål virkelig er å skape arbeidsplasser er det helt absurd at de ikke kutter i arbeidsgiveravgiften før formuesskatten.

Flere har den siste tiden tatt til orde for en egen «robotskatt» for å kompensere for bortfall av arbeidsplasser. Premisset er interessant, men løsningen er unødvendig komplisert.

For det første vil det bli et byråkratisk makkverk å vurdere hva som er en robot og ikke.

For det andre vil det være vanskelig å fastsette skattegrunnlaget per robot.

For det tredje har vi allerede en skatt som gjør akkurat dette, nemlig formuesskatten.

Hele formålet med formuesskatten er jo nettopp å skattlegge kapital (roboter) framfor arbeidskraft (mennesker). Poenget er ikke at man skal motarbeide digitalisering og framskritt, men at man i hvert fall ikke skal straffe de bedriftene og næringene som fortsatt ønsker å ansette mennesker.

Med dagens skatteordning spenner vi ben for arbeidstakerne, og hiver Red Bull i robotene.