Illustrasjonsfoto: wk1003mike / Shutterstock / NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: wk1003mike / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Debatt: Delt omsorg

Med delt omsorg vil barna ha større mulighet for å bli hørt

Man burde være langt mer skeptisk til Barneombudets uttalelser rundt omsorgsløsninger ved samlivsbrudd.

Meninger

Barneombudets motstand mot delt omsorg er påfallende. Flere ganger har Anne Lindboe eller andre representanter for Barneombudet vært i media og uttrykt sin motstand mot delt omsorg som utgangspunkt etter samlivsbrudd. Barneombudets fremstilling av delt omsorg er at det innebærer 50/50 bosted, annenhver uke hos hver forelder. Slik er det ikke.

Terje Goa, far og blogger.
Terje Goa, far og blogger. Vis mer

Hva delt omsorg innebærer i forskningen er at barna bor cirka 35-65 prosent hos hver forelder, og i lovverket vil det i praksis handle om at foreldre med delt omsorg har like rettigheter og forpliktelser i forhold til sine barn. Dette er også beskrevet i BUFDIRs hefte «Barn og brudd» om delt omsorg (bosted): «En avtale om delt bosted kan like godt gå ut på at barnet tilbringer for eksempel 60 eller 70 prosent av tiden hos en av foreldrene og 40 eller 30 prosent hos den andre».

Om ett fast bosted står dette: «I de fleste tilfeller er det slik at barnets faste bosted er der barnet bor mesteparten av tiden, selv om barnet i prinsippet kan ha samvær med den andre forelderen opp til 50 prosent av tiden». Med andre ord er ikke omsorgsløsninger relevant for botiden.

Dermed må man undres over hva ved delt omsorg barneombudet mener er uheldig for barnet. I tre metastudier (her, her og her) hvor forskning på delt omsorg gjennomgås, kommer barn som har botid hos foreldrene sine 35-65 prosent generelt bedre ut, enn de som bor hovedsakelig eller utelukkende med én forelder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I en annen metastudie som ser på barnas opplevelse av aksept eller (opplevd) avvisning fra foreldre, kan vi se at foreldres fravær kan gå utover barns utvikling og psykiske helse.

Barneombud Anne Lindboe er redd for at foreldre skal velge delt omsorg i tilfeller hvor det ikke er bra for barna, samtidig som hun ikke uttrykker noen bekymring for at barn mister kontakt med en av sine nære omsorgspersoner, som forskning faktisk viser kan ha en veldig negativ effekt på barn. Hun hevder sågar at: «Det kan være smertefullt å savne mamma eller pappa. Men av to onder, kan savnet av den ene forelderen være det minste i en totalpakke. Hverdagen kan fungere bra for barnet, selv om det ikke ser den ene forelderen så ofte».

Dette er altså stikk i strid med forskningen. Dette betyr at Barneombudet enten ikke har kunnskap på feltet, eller at hun bevisst forsøker å villede folk i forhold til realitetene. FNs konvensjon om barnets rettigheter sier dessuten dette i artikkel 9, punkt 3: «Partene skal respektere den rett et barn som er atskilt fra en eller begge foreldre har til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldrene regelmessig, med mindre dette er i strid med barnets beste».

Barneombudet har tidligere uttalt: «Samværsordninger og avtaler om bosted er noe som opptar mange barn. Mange opplever ikke å bli hørt, og føler seg presset til en ordning som kanskje fungerer godt for de voksne. Dette gjenspeiles i mange av henvendelsene Barneombudet får fra barn».

Dette fremholdes som et argument mot delt omsorg som utgangspunkt, og for å beholde situasjonen som i dag. Men jeg har selv gjennomgått disse henvendelsene . De fleste av barna, 65,5 prosent, ønsket mer kontakt med eller bosted hos sin far. For cirka 33 prosent gjaldt det mor.

Kun 15 prosent av disse hadde delt omsorg i utgangspunktet. Det er oppsiktsvekkende at barneombudet velger å se bort fra at 65,5 prosent av barna som henvender seg til dem ønsker mer kontakt med far. Dette er jo et resultat av dagens lovgivning.

En annen uttalelse er «Dagens barnelov er nøytral. Den sier at foreldrene skal avtale hvor barnet skal bo. Den trekker ikke frem en løsning som den beste, og gir foreldrene ansvaret for å finne den løsningen som passer best for akkurat deres barn og deres familie». Dette er også misvisende. At foreldrene kan avtale seg imellom er ikke hva det handler om. Det vil de fortsatt kunne med delt omsorg.

Men hvis foreldre i dag blir enig om 70/30 botid, vil det mest sannsynlig være med fast bosted hos mor, og samvær hos far. I så fall frasier far seg innflytelse over senere avgjørelser i barnets liv. Dersom mor for eksempel velger å flytte med barnet, har ikke far mulighet til å motsette seg dette. Hadde delt omsorg vært utgangspunktet, kunne foreldrene avtalt samme botid uten at det gikk utover fars innflytelse.

I tillegg vil det øke sannsynligheten for at barnet ble hørt, siden én forelder ikke kan ta store avgjørelser uten å konferere med den andre. Dette ville mest sannsynlig ha gjort det lettere å bli enige.

Det er heller ikke slik at dagens system gjør at foreldre finner frem til den beste løsningen. En rapport fra SINTEF forklarte at fedre var mindre fornøyd med meklingstjenesten hos familievernkontoret enn mødre, da utfallet var at «mor ofte får daglig omsorg, mens far får samværsrett». Det finnes eldre studier som har vist at 62 prosent av samværsfedre ønsket seg mer tid med sine barn, selv om de hadde samværsavtaler. 47 prosent mente delt omsorg ville vært best for deres barn.

I tillegg sier dagens lov at dersom foreldrene ikke blir enige, så skal retten bestemme at barnet skal bo hos én av dem. Det sier noe om forventet utfall dersom man tar saken til retten, og gjør at mange «blir enige» som følge av denne formuleringen.

Med delt omsorg vil barna ha større mulighet for å bli hørt. Dersom barnet vil bo mer hos den såkalte samværsforelderen, kan ikke bostedsforelderen forhindre det uten godt grunnlag, som i dag. Det er et stort problem at journalister og media i kontakt med Barneombudet kun gjengir hennes uttalelser, uten å stille granskende spørsmål rundt kunnskapsgrunnlaget.

Min egen korrespondanse med dem har avslørt at deres kunnskap bygger på BUFDIRs veiledningshefte på ti sider, inkludert bilder, «barnets beste ved samlivsbrudd».

Med tanke på at anbefalingene i dette heftet bygger på tilbakeviste og kritiserte forskningsrapporter, burde man være langt mer skeptisk til Barneombudets uttalelser rundt omsorgsløsninger ved samlivsbrudd.