(Dagbladet): - De kom til oss høsten 2016, og vi har overfor retten gitt en uttalelse om at advokatfirmaet Njord Law Firm, etter vår vurdering, har anledning til å be om fritak fra internettselskapenes taushetsplikt, sier assisterende direktør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Elisabeth Aarsæther til Dagbladet.
- Det betyr at de vil få utlevert informasjon om personopplysninger bak de aktuelle norske IP-adressene, fortsetter hun.
Det var IT-bransjenettstedet itpro.no som først omtalte saken om påståtte «svindelbrev» fra det danske advokatfirmaet Njord Law Firm som i sin essens tilbyr den norske adressaten et forlik: Betal 2.700 kroner for ulovlig nedlastning, eller risiker å bli dratt for retten.
Myndighetene vurderer
Mange har oppfattet brevet som et svindelforsøk, men det er ikke nødvendigvis tilfellet, bekrefter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
IP-adresser er i utgangspunktet hemmelig, men unntak gjøres med hjemmel i norsk lov.
- Vanligvis er det politiet som ber oss om at mobilselskap får utlevere informasjon om bruk av mobilen knyttet til mistenkte i straffesaker, og vi kan innvilge eller avslå anmodningen direkte, sier Aarsæther.
- Derimot, når det foreligger en berettiget mistanke om misbruk av rettigheter til et åndsverk, er det en annen vurdering og etter et annet regelverk. Vi informerer retten om vår vurdering av anmodningen vi har, og deretter tas det en dommeravgjørelse på om begjæringen skal etterfølges, fortsetter hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen
- Man er ikke anonym på nettet, det er en misforståelse. Alle legger igjen spor etter seg. Det er taushetsplikt i utgangspunktet, men man må huske på at lov og orden også gjelder i den digitale verden, sier direktøren.
- Kommer ikke til å betale
Adam Dean Ahlquist bor i Bergen og jobber som finans- og forsikringsrådgiver. Han er av dem som har mottatt et slikt brev. Til Bergensavisen har Ahlquist beskyldt advokatfirmet for trusler og svindelforsøk.
At brevet viser seg å være ekte, og i tillegg «godkjent» av norske myndigheter og rettsvesen endrer ikke hans oppfatning. Overfor Dagbladet forteller finansrådgiveren at han ikke kommer til å etterkomme forliket.
Ahlquist hevder at han leide ut leiligheten sin i det aktuelle tidspunktet, og dermed ikke har kjennskap til at filmen «London has fallen» er ulvolig strømmet eller lastet ned fra hans IP-adresse.
- Jeg har fått råd om hva jeg skal gjøre fra flere, og jeg kommer ikke til å betale. Etter at jeg valgte å stå fram med denne saken har jeg vært i kontakt med mange i samme situasjon. Flere har svart advokatfirmaet, fortalt at de ikke vil betale og Njord Law har sagt til dem at de ikke går videre med saken.
- Ute etter profitt
- Men forstår du at rettighetshaverne vil beskytte filmene sine?
- Til en viss grad, men jeg tror ikke at de som spiller i filmene har noe imot at det lastes ned. Dette selskapet er ute etter profitt, men å tilby et forlik på 2.700 kroner sier litt om saken. Kanskje den ikke er så sterk. Samtidig vil nok slike brev påvirke folks oppfatning av tjenester som Popcorn Time og nedlasting.
- Hva tenker du om at armene til Hollywood når helt til lille Bergen?
- Det er litt surrealistisk. Jeg er overrasket, men dette handler om penger. Uansett er ikke et slikt brev en bra måte gjøre på. Selv om firmaet viser seg å være ekte bruker de en skremselsmetode, sier Ahlquist.
Sendt flere tusen
Han er ikke den eneste som har fått skrivet.
- Vi er bundet av taushetsplikt, men jeg kan opplyse at vi har sendt ut over tusen slike brev, sier avsender, advokat og partner i Njord Law Firm, Jesper Brogaard Clausen, til Dagbladet.
Njord Law Firm representerer Hollywood-filmselskapet Nu Image, et underbruk av Millennium Films, som blant annet har filmtitler som «The Expendables» og «Olympus Has Fallen» på merittlista. Selskapet har foreløpig ikke svart på Dagbladets henvendelser.
Dagbladet har fått tilsendt et eksemplar av brevet hvor en familiefar bosatt på det sentrale Østlandet blir opplyst om at hans registrerte IP-adresse er brukt til ulovlig strømming eller nedlastning av filmen «London Has Fallen».
- Barna nekter
Dagbladet har vært i kontakt med mannen, som ikke ønsker å stå fram med navn. Begrunnelsen er at han selv arbeider i IT-bransjen.
- Jeg ble ganske overrasket over at jeg som eier av et internettabonnement er ansvarlig for hva min kone, barn, venner og familie gjør når de er på besøk. Barna mine nekter for at de har lastet ned filmen. Jeg ble ganske paff, uttaler han til Dagbladet.
Slik henter de IP-adressen din
Jesper Brogaard Clausen i Njord Law Firm forteller at de bruker følgende metode for å få tak i informasjon om hvem som gjemmer seg bak norske IP-adresser:
- På oppdrag fra Nu Image/Millennium Films, som bruker egne overvåkningsystemer, får de opplysninger om IP-adresser som står bak ulovlige nedlastinger av bestemte filmtitler.
- Deretter går de til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og ber om tillatelse og godkjenning til å hente ut nødvendig informasjon fra norske teleselskaper.
- Får de godkjenning ber de retten om å sikre at teleselskapet ikke sletter IP-informasjonen, slik de plikter å gjøre over en viss tidsperiode.
- En ny dommer avgjør om teleselskapene skal utlevere personopplysningene.
- Njord Law opplyser også at de bruker åpen informasjon fra sosiale medier til personkartlegging og identifisering.
- Ikke trusler
- Vi representerer også det skandinaviske selskapet Zentropa i tillegg til amerikanske aktører. Dette er ikke svindel, trusler, hets eller sjikane fra vår side. Vi knytter ulovlig aktivitet til en IP-adresse og ønsker informasjon rundt dette. Vi tilbyr også en økonomisk løsning på vegne av Nu Image om folk vil få saken ut av verden, sier Brogaard Clausen.
- Så nordmenn risikerer å bli dratt for retten?
- I første omgang ønsker vi å gjøre folk oppmerksomme på at dette er ulovlig og at de svarer på spørsmålene vi stiller i brevet. Om noen ikke svarer og aktiviteten vedvarer kan vi ta det til retten, ja.
Informasjonssjef i Telenor, Tormod Sandstø, sier følgende om saken:
- Vi kommenterer aldri kundeopplysninger, men ja, vi kan overlevere informasjon om IP-adresser dersom retten vedtar dette. Utlevering gjelder også politisaker, men som sagt, det skal ligge en rettslig kjennelse til grunn.
