INSPIRERT: Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
INSPIRERT: Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpixVis mer

Med døde, hvite menn skal landet bygges

Støres nye giv.

Meninger

Forrige lørdag brakte avisa Klassekampen et lengre intervju med Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre, gjort av «Hva ville Gerhardsen gjort?»-forfatter Mimir Kristjansson.

Intervjuet begynner urovekkende. Jonas har våkenetter. Men heldigvis er det ikke dårlige målinger og indre strid som holder Støre oppe om natta. Det er inspirasjon.

For hva skjer når lederen i et parti som lider i mangel på retning, ny politikk og indre entusiasme møter forfatteren bak ei bok om at løsningen er å lytte til en av partiets store helter?

Sannsynligheten er i hvert fall stor for at du får høre noe om døde hvite menn. Men den døde hvite mannen i Jonas liv akkurat nå heter Ole, ikke Einar.

I likhet med så mange andre, er Ole Colbjørnsen kanskje den viktigste personene i norsk historie som likevel er glemt. Inntil nå. Biografien «Ola Tiltak» kom nylig i butikkene, og har allerede rukket å inspirere Ap-lederen.

Det er kanskje ikke så rart. Colbjørnsen var en intellektuell, hadde til og med studert i Frankrike, og tok som Støre en omvei inn i sosialdemokratiet. Der Støre søkte jobb i Høyres stortingsgruppe og takket nei, var Colbjørnsen flere år i Moskva før han skjønte at revolusjonær kommunisme ikke var noe for ham.

Å lese om Colbjørnsen er tydelig sterk medisin for en svekket Ap-leder. Til Klassekampen sier Støre at han «er en stolt styrings­optimist. Den nyliberale vendingen, der man så staten som problemet, det skal vi ha et linjeskift bort fra».

Men hva består egentlig dette linjeskiftet i? For å si det på en annen måte: Hva ville Colbjørnsen gjort?

Noen av hans viktigste tanker fra storhetstida er det allerede tverrpolitisk enighet om. Ta for eksempel skyhøy oljepengebruk i nedgangstider og en aktiv næringspolitikk.

Men det er alltid mulig å dra den enda lenger. Ikke alt Colbjørnsen ivret for, som å begrense frihandelen for å bygge industrien, står like sterkt i kurs i dag. Og Støre ser kanskje for seg et enda klammere grep om økonomien fra statens side.

Tiden vil vise hvor dette bærer: Om «styringsoptimist» er et moderne ord for planøkonom eller bare for en smådesperat partileder som har forlest seg på døde, hvite menn. Og om det er utsiktene for ham som økonomiens spielführer som får velgerne til å gjøre Jonas Gahr Støre til statsminister.

  • På kornet er et daglig skråblikk fra Dagbladets journalister.