Men at jeg er en håpløs Vonnegut-fan, det visste jeg ikke før jeg leste årets roman, «Tidsskjelv».

Hans forfatterskap er godt dokumentert på norsk. «Slakterhus 5» forelå på norsk allerede i 1970. En rekke oversettelser har fulgt. Nå har Vonnegut skrevet sin 14. og, ifølge ham selv, siste roman. Og det er bare én ting å si: Fordømt praktfullt.

Han er en av de underligste forfattere jeg kan tenke meg, full av overraskelser og tilsynelatende innfall. I årets roman har han, stadig ifølge ham selv, kokt sammen de beste restene av et mislykket romanmanuskript. Resultatet er blitt en intelligent, sjenerøs, heseblesende og suverent komponert blanding av minner, kommentarer, førsteklasses ljug, dårlige vitser, litterær lek og den lille fortellingen om tidsskjelvet som 13. februar 2001 skrudde tida tilbake til 17. februar 1991. I disse ti årene levde verdens befolkning sine liv i reprise. Alt gjentok seg, uten at man behøvde å gjøre noe for å få ting til å skje, og ingenting kunne gjøres annerledes. Da vi alle våknet opp fra vårt tiår på autopilot og plutselig gjenvant vår frie vilje, måtte naturligvis mye skje. Kaos! Og boka tar utgangspunkt i Vonneguts alter egos, utsolgt-fra-forlaget science fiction-forfatteren Kilgore Trout, opplevelser da dette inntraff.