Med eksilet som hjem

Tidligere denne måneden døde den danske skribenten Henrik Stangerup. I løpet av sine vel 60 leveår rakk han å inneha en rekke roller: Som polemiker, som romanforfatter, som filmmaker, som essayist - og som journalist. Henrik Stangerup var en høyt profilert offentlig person i sitt hjemland, til tross for - eller kanskje nettopp fordi at - hans verk i stor grad kan leses i de private forutsetningers intime lys.

  • Henrik Stangerup bar kunstnerbarnets arv i sin bagasje. Sønn av litteraturviteren Hakon Stangerup og skuespillerinnen Betty Söderberg, og dattersønn av den svenske forfatteren Hjalmar Söderberg. Slik det ofte er med den som setter individuell frihet like høyt som emosjonell tilhørighet, var han gjennom det meste av sitt liv opptatt av eksilets tilstand og outsiderens posisjon. Romanene om de historiske skikkelsene P.L. Møller og Broder Jacob er for eksempel formfullendte framstillinger av to skjebner Stangerup instinktivt kunne føle samhørighet med. Han skapte kunst ut av sitt konstante opprør mot det han opplevde som den protestantiske kulturs dvaske likegyldighet.
  • Sin egen eksiltilværelse tilbrakte Henrik Stangerup for en stor del i Paris - med langvarige avstikkere til blant annet Brasil. Her fant han lys og luft nok til å kunne dyrke sin individualisme. Og her fant han kanskje ut at det likevel ikke går an å unnslippe sin historie, uansett hvor lange skygger du synes den kaster over din egen framtid.
  • I sin rasende kamp mot den danske småborgerlighetens politiske og kulturelle tyranni, unndro Stangerup seg de enkle venstre- høyre-kategoriseringer. Han var kompromissløs i sin uavhengighet, og derfor like hatet av venstresiden som han var fryktet av de borgerlige.
  • Ingen er danskere enn eksil-dansken, og få har vel skrevet mer opplagt om det danske enn han som kom hjem fra Paris. En personlig favoritt blant mange sedeskildringer er «Min landarbejder, min landarbejder» sist publisert i en essaysamling med den karakteristiske tittelen «I flugtens tegn». En «sannferdig» beretning om den urbane journalistens møte med en gårdsarbeider på det sjællandske landsbygda anno 1971. Skadefro selvironisk, ramlende morsom og enestående innsiktsfull. Et lærestykke i skrivekunst. Fra mannen som avviste alle læremestrer.