ALVORLIG:  Skuespiller og artist Herborg Kråkevik skulle ønske det var mindre «pjatting» og mer rett på sak. Selv har hun en pessimistisk og trist side, som hun bare viser til sine nærmeste. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ALVORLIG: Skuespiller og artist Herborg Kråkevik skulle ønske det var mindre «pjatting» og mer rett på sak. Selv har hun en pessimistisk og trist side, som hun bare viser til sine nærmeste. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

- Med en gang jeg får lønn, er det tomt

Herborg Kråkevik sliter med pengene, og har dårlig samvittighet overfor døtrene fordi hun må jobbe når de har bursdag.

(Dagbladet): Det er to år siden vi så henne sist, rikshuldra fra Hardanger. Med frekke parodier og klokkeklar røst trollbandt hun hele landet. Så flyttet Herborg Kråkevik (37) til Danmark.

Nå er hun tilbake i moderlandet med ny forestilling.

- Jeg prøver å skrive et brev til en slags eks-kjæreste. Da er det viktig å overbevise seg selv om hvorfor det gikk dårlig. Men på slutten er jeg på knærne, sier Herborg og ler.

Tror på Gud «Kjære landsmenn» har premiere på Det Norske Teatret i november. Det er skrevet fra Danmark. Til høsten går hun også i studio for å spille inn plate.

De siste årene har hun vært småbarnsmor for Agnes (8) og Petra (2). Da Dagbladet møter henne på et hotellrom i Oslo, er det 37-åringen som løper rundt i hvit nattkjole. Smilet er stort og latteren sitter løst mens hun parodierer norske dialekter.

- Ofte viser jeg søndagssida. Jeg er veldig glad og positiv på den ene sida, men pessimistisk og trist på den andre. Den ser bare de nærmeste, sier Herborg.

Skal vi tro henne, kommer den ofte fram hjemme. Hun karakteriserer både seg selv og mannen Espen som «enorme rotehuer», noe som fører til perioder med mye kaos. Men når hele familien, bortsett fra Herborg, er ute av huset klokka åtte, er alt bra - da begynner nemlig andakten på dansk radio.

- Troen på at det finnes noe større enn oss mennesker er avgjørende for meg. Jeg har hatt tre episoder hvor jeg har følt at noen holdt meg i hånda, sier Herborg, og forteller om da hun fant sommerhuset på Skagen, mannen i sitt liv og hun som 12-åring bestemte seg for yrkesvei.  

- Glem ikke døden Den smilende Herborg begynner å snakke om døden. Det melankolske er viktig for artisten. Hun savner mer alvorlighet.

SITT ANDRE HJEM:  Herborg Kråkevik elsker å bo på hotell, for da slipper hun å rydde. Hotel Guldsmeden i Oslo og København anser hun som sitt andre hjem, men det kan gå utover økonomien. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SITT ANDRE HJEM: Herborg Kråkevik elsker å bo på hotell, for da slipper hun å rydde. Hotel Guldsmeden i Oslo og København anser hun som sitt andre hjem, men det kan gå utover økonomien. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Det er så mye småpjatt. Jeg skulle ønske vi gikk mer rett på. Det har bredt seg til tv, det er bare underholdning. For fem år siden var jeg i Norge og så Dagsrevyen. Det var ikke én utenrikssak. Jeg trodde det var en parodi. Jeg ble rysta, sier Herborg.

Hun tar en kjapp Ingvild Bryn-parodi, før hun er tilbake i den mørke tematikken.

- Det er viktig å minne seg på at vi skal dø. Vi må lære av de som har hatt en nær døden-opplevelse. Da er det lett å glemme hvor godt vi har det i Norge. Vi må være takknemlige for det, sier Herborg.

Ikke barnebursdag Hun har blant annet spilt i filmen «Det største i verden» og blitt kåret til årets spellemann. Soloforestillingen «Kjære landsmenn» mener hun kan minne om «Herborgs verden», og bli en blanding av «Let me entertain you» og «åndelig oppstramming».

Hun nyter et tilbaketrukket liv i Danmark, men det blir mye reising. Halve året er hun i Norge for å jobbe. Da er familien ofte igjen.

- Det er vanskelig å være frilanser. Du er umulig å planlegge de beste oppdragene. Det har hendt at jeg har jobbet når barna har bursdag. Alt går, sier Herborg, og innrømmer at den dårlige samvittigheten kan gnage hardt.
 
Når hun er i Norge, bor hun på Hotel Guldsmeden, sitt «andre hjem». Trenger hun ekstra ro, hender det at Herborg tar noen netter på kjedens avdeling i København også. Men det kan gå utover økonomien.

- Det er en av mine dårlige sider. Med en gang jeg får lønn, er det tomt. Litt sånn «oi!». Det er bra mannen min har fast inntekt. Jeg syns ikke selv at jeg fråtser, men jeg gjør nok det. Det er vanskelig å planlegge investeringer med meg, sier Herborg.

Hun setter pris på friheten penger gir. Likevel vil hun helst ikke vite av dem.

- Med så mye rot som jeg har i økonomien, blir jeg tvunget til å tenke. Jeg har en fantastisk regnskapsfører, men jeg skjønner ikke hvorfor han orker å ha meg som kunde, sier Herborg.

Lærte mye av Kenneth På 90-tallet kom hun inn i offentligheten sammen med Kenneth Sivertsen. På julaften er det fem år siden hennes tidligere samboer og medartist døde.

- Jeg lærte enormt mye av ham, det er jeg evig takknemlig for, sier hun.

Høsten på scenen ser hun fram til, men først skal hun bruke sommeren til å skrive ferdig «Kjære landsmenn». Likevel tjuvstarter hun showet allerede i juli med å opptre på Hvaler.

MED BLIKK PÅ NORGE: I november har Herborg Kråkevik premiere med forestillingen «Kjære landsmenn» på Det Norske Teatret. Den er skrevet i Danmark med blikk på Norge, litt som et brev til en eks-kjæreste, forteller Kråkevik. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
MED BLIKK PÅ NORGE: I november har Herborg Kråkevik premiere med forestillingen «Kjære landsmenn» på Det Norske Teatret. Den er skrevet i Danmark med blikk på Norge, litt som et brev til en eks-kjæreste, forteller Kråkevik. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer