Mange er forbanna på elitene de mener tar beslutninger over hodet på dem. De opplever at demokratiet ikke i tilstrekkelig grad responderer på deres ønsker. I boka Radical Markets tar Eric Posner og Glen Weyl til orde for at problemet ligger i kjernen av vårt demokratiske system.

At hver borger har én stemmeseddel, står i veien for at vi kan rette vår innflytelse mot politikkområder vi virkelig bryr oss om og kan noe om.

Flertallsstyre, forstått som at hver borger har én stemme og flertallet bestemmer, sies gjerne å være det beste systemet vi har. Både fordi det leverer resultater til det beste for flest mulig borgere, og fordi det reflekterer et viktig moralsk ideal: at hver og en av oss teller for én, og ikke for mer enn én.

Men er det rimelig at min stemme bør telle like tungt som en som selv er homofil, i spørsmålet om homofile bør få lov til å gifte seg? Eller bør jeg, som Oslo-borger, ha like mye å si for om Finnmark bør slå seg sammen med Troms?

For å ta hensyn til at vi bryr oss om og kan mer om noen saker enn andre, foreslår Posner og Weyl en ny modell for demokratisk medbestemmelse, hvor hver borger får flere stemmesedler som de kan fordele på tvers av ulike saker og på tvers av ulike partier og kandidater.