Med fast grep om vandringsstaven

«Sannheten er ikke noe som kan stadfestes én gang for alle, den er hele tiden i vekst og forvandling, likesom vårt opphav naturen er det. (...) det er fantasien som er vår guddomsgave, den er uten grenser og foregriper begivenheter som det blir ettertidens sak å bevise og sette ut i livet.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Slik summerer Juana opp de kjetterske hovedtankene til sin far, glassmakeren, boktrykkeren, legen, den kristnede jøden Isak Juan da Costa i Bergljot Hobæk Haffs seineste roman «Den evige jøde».

At sannheten ikke er én, og at fantasien er en nådegave, er tanker som Haff ikke bare har forkynt, men også praktisert gjennom et langt forfatterskap. Den overskridende fantasiens oppgjør med enhver form for dogmetro går som en rød tråd gjennom hennes verk.

En tviler og en kjetter har hun alltid vært, en forfatter i utvikling og på vandring, en som har prøvd ut ulike posisjoner, både litterært og tankemessig. At hun som forfatter har vært særlig opptatt av 1500-tallet, er derfor helt naturlig. Da begynte man jo for alvor å trekke de religiøse dogmene i tvil samtidig som man stilte seg åpen for nye veier til erkjennelse. Og det er åpenheten, uroen, bevegeligheten, utprøvingene som virker tiltalende på Haff, og som så å si er den bevegende grunn bak hennes skaperkraft. Dette viser seg også i «Den evige jøde», som nettopp har handlingen lagt til 1500-tallet.

Reisende

Isak og datteren Juana er hovedfigurene i et mangslungent galleri av personer av ulike nasjonaliteter som omfatter både høy og lav, jøde og kristen, kjetter og rettroende, kardinal og korrekturleser. Faktiske historiske personer som den flamske maleren Pieter Brueghel og den spanske legen og teologen Miguel de Serveto (som ble brent som kjetter) blander seg med oppdiktede personer, og Haff leder dem med stø hånd på deres reiser i tankenes og geografiens verden.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer