Med flagget på kroppen

Å bruke flagget på kroppen er ein del av ein meir omfattande endring i vårt forhold til dei offisielle nasjonale symbola.

FIKK KRITIKK: Langrennsløper Therese Johaug fikk reaksjoner etter at hun i høst ikledde bakdelen skibukser utformet med det norske flagg. «At idrettsutøvarane er «flaggmerka» er på mange måtar ein føresetnad for den enklaste og mest utbreidde av alle supporterkulturar; den nasjonale TV-supportar-kulturen», skriver kronikkforfattaren. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
FIKK KRITIKK: Langrennsløper Therese Johaug fikk reaksjoner etter at hun i høst ikledde bakdelen skibukser utformet med det norske flagg. «At idrettsutøvarane er «flaggmerka» er på mange måtar ein føresetnad for den enklaste og mest utbreidde av alle supporterkulturar; den nasjonale TV-supportar-kulturen», skriver kronikkforfattaren. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I dei siste vekene har TV-skjermen og avissidene gått i raudt, kvitt og blått. Det er ikkje berre flagg på flaggstenger under sigersseremoniar, men flagg i ansiktet og flaggdekorerte drakter på utøvarane. Det siste har skapt reaksjonar, flagget på kroppen trugar respekten for flagget og idrettsleiarar bør gripe inn og regulere flaggbruken, blir det sagt.

Men kva meiner folk flest om flagg på kler og kropp? Det veit vi faktisk noko om gjennom spørsmål i ein skandinavisk spørjeundersøkelse frå 1998 som vart gjentatt i år 15 år seinare. Eit av spørsmåla dreia seg om synspunkt på flaggbruk og i kva samanhengar ein synest det er upassande å bruke flagget. Meiner ein til dømes at det er upassande å male seg med flagg i ansiktet eller å bruke flagg på T-skjorte eller andre klesplagg? Resultata syner at det er relativt få i dag som finn dette upassande (15 prosent) og at gruppa som reagerer på dette er blitt nesten halvert i løpet av 15 år. Tala viser også at dei som først og fremst reagerer negativt er dei eldste aldersgruppene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer