NETTBANK: Med nettbank kunne jeg plutselig betale regninger utenom kø og kontortid, skriver Heidi Nordby Lunde.
Foto: Aleksander Andersen / Scanpix
NETTBANK: Med nettbank kunne jeg plutselig betale regninger utenom kø og kontortid, skriver Heidi Nordby Lunde. Foto: Aleksander Andersen / ScanpixVis mer

Endring:

Med framtida i vrangstrupen

Alle sier at forandring fryder, men ingen vil gjøre noe annerledes enn i går.

Meninger

Jeg husker enda politimannen som satte kaffen i vrangstrupen da jeg møtte opp på politistasjonen for å få stempel for bekreftet identitet da jeg skulle åpne min første konto i en nettbank. Det skyldtes at han tok id-sjekken på alvor og søkte meg opp i databasen i stedet for bare å sjekke identitetskort. Da fant han ut at jeg hadde blitt anmeldt i forbindelse med Kvinner for Porno og at jeg hadde røyket hasj på tv.

Ingen er så dumme at de gidder å utgi seg for å være deg på en politistasjon, sa han tørt i det han stemplet de nødvendige papirene. Da jeg gikk ropte han etter meg at han foretrakk litt mer av det første og litt mindre av det andre.

Året var 1997, og nettbank var relativt nytt. Bankenes åpningstider mellom åtte og fire på ettermiddagen var ikke spesielt arbeidstakervennlig, og jeg følte ikke at jeg kunne ta meg friheten til bruke arbeidstiden til å gå i banken slik mine eldre kollegaer gjorde. Mang en lunsjpause ble derfor spist opp av kø i nærmeste filial, uten nødvendigvis å ha fått gjort det jeg skulle. De ansatte i banken ville merkelig nok også spise lunsj ved lunsjtider, så køene vokste og jeg måtte tilbake til jobb med uforrettet sak og forsøke igjen en annen dag.

Med nettbank kunne jeg plutselig betale regninger utenom kø og kontortid. Å overlate jobben med å legge inn regninger og taste inn kid-nummer til meg som kunde, og førte til en bedre hverdag for oss kunder. Jeg får gjort det jeg skal når jeg har tid, og har tilgang til bedre rådgivning og tjenester i banken nå enn da.

Norske banker tok raskt i bruk ny teknologi som kom kundene til gode. Tjenestene har blitt rimeligere, smartere og bedre de siste tjue årene. Samtidig har rundt 400 bankkontorer og filialer blitt lagt ned. Til tross for dette er det i følge Finans Norge flere bankansatte i Norge i dag enn i år 2000.

For meg er debatten om automatisering og sentralisering litt som en debatt om ja eller nei til nettbank. Etter hvert som tjenester digitaliseres og gjøres enklere, smartere og mer tilgjengelig, bortfaller behovet for lokale filialer der innbyggerne må ta seg fri fra jobben for å stå i kø for å snakke med en saksbehandler.

Likevel insisterer vi på å opprettholde kontorene, slik at vi bruker ressurser på å opprettholde gårsdagens strukturer og arbeidsplasser, i stedet for å bruke ressursene på å sørge for at innbyggerne får best mulig tjenester. Debatten om de kommunale kemnerkontorene er et godt eksempel på det.

For å styrke innsatsen mot svart arbeid gjennom mer robuste kompetansemiljøer i skatteetaten, foreslo Skattedirektoratet å gjøre om dagens 288 kommunale kemnerkontorer til 27 regionale. De mente at oppgavene kunne løses bedre og billigere med færre ressurser. Dette ville spart 360 millioner kronene hvert år eneste år, som vi kunne brukt på barnevern og eldreomsorg, eller skattelette.

To ganger har Stortinget sagt nei til dette. Distriktsarbeidsplassene er viktigere. Vi betaler altså 360 millioner kroner mer i skatt hvert år enn vi trenger for å opprettholde arbeidsplasser skatteetaten sier er overflødige, fordi vi ikke vil gjøre ting annerledes.

De som nå betaler regninger døgnet rundt via nettbank, henter post i butikk med lengre åpningstider og plutselig ser politipatruljer på tur, opplever at tilbudet har blitt styrket. Men de som bodde ved siden av bankfilialen, postkontoret eller det tomme lensmannskontoret opplever at et tilbud har forsvunnet. Alle sier at forandring fryder, men forandring gjør også vondt. Selv når endringene er til det bedre for de fleste.

Men verden rundt oss endrer seg enten vi vil eller ikke. Derfor står vi ikke i valget mellom endring og stillstand. Valget står mellom endring og forvitring. Målet må jo være å fylle de gamle lokalene til postkontoret med noe nytt, ikke tviholde på strukturer som smuldrer opp fordi vi har funnet bedre måter å løse oppgaver på.

I dag bruker bankene elektronisk identifikasjon, som gjør at vi ikke trenger gå innom et offentlig kontor for å få et stempel som bekrefter at jeg er meg for å få åpnet konto i en nettbank. Jeg går glipp av å se en politimann sette kaffen i vrangstrupen, men vi har fått løsninger som er enklere, tryggere og mer tilgjengelige enn at vi skal bruke politifolk på å stemple rett kopi. Det sparer både det offentlige og vi tid og penger på.

Skal vi beholde det høye nivået og utvikle de gode tjenestene i Norge må vi rett og slett endre oss for å bevare fellesskapets beste.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook