Med god samvittighet

Majoriteten av norsk ungdom gjør det ulovlig. De fleste er fullt klar over det. Guttene bryr seg ikke, mens jentene får dårlig samvittighet. Likevel er de like ille. Hvorfor velger så mange ungdommer å laste ned ulovlig?

Da opptakskassetten dukket opp på 80-tallet, var platebransjen i harnisk. Forbrukerne kunne gå til anskaffelse av musikk ved å kopiere plateselskapenes produkter, i stedet for å betale for dem. Hva måtte gjøres? Var dette slutten for underholdningsindustrien? Hvordan skulle bransjen nå tjene penger på musikk?

Dette var med på å skape grunnlaget for dagens fildelingsdebatt. Denne debatten er ikke noe annet enn en reprise av 80-tallets kassettkonflikt i digital form. Det er nettopp dette som gjør dagens situasjon mye mer omfattende – den er digital. Tidligere krevde det både tid, arbeid og besittelse av produkt og kassett for å kopiere, i dag kreves det nærmest ingen innsats, og man kan få en eksakt kopi. Ting ble forenklet etter cd-brenningens inntog, men det var fortsatt ikke like enkelt som dagens systemer.

Vi har forsket på ungdoms nedlastingsvaner, med hovedfokus på musikk, samt deres holdninger til ulovlig nedlasting. Resultatene vi kom fram til viser at nesten alle har benyttet, eller benytter seg aktivt av fildelingsmuligheten.

Ved å gå til anskaffelse av et lett tilgjengelig nedlastingsprogram, får man tilgang til nærmest all musikk man måtte ønske. Ikke bare musikk, men også filmer, programmer og andre medieprodukter. Disse nedlastingsprogrammene er gratis, og kan fullt lovlig lastes ned fra nettet på minutter. De oppfattes og framstår som profesjonelle produkter, og advarer deg ikke dersom du gjør noe ulovlig. Siden det er så enkelt, hvorfor la være? Med det enorme utvalget Internett tilbyr (gratis på toppen av det hele), er det ikke vanskelig å forstå hvorfor enkelte oppfører seg som unger i en godtebutikk. Ta alt du vil, så mye du vil, uten å bli en krone fattigere. Hvem vil vel ikke få i både pose og sekk? Norsk ungdom vil.

Mange har anklaget dessertgenerasjonen for å være materialistiske og grådige. Dette var en av fordommene vi tok utgangspunkt i da vi bestemte oss for å forske på elever mellom 13 og 18 år ved ungdoms- og videregående skoler i Fredrikstad. Vi sendte ut over 200 skriftlige spørreskjemaer og foretok dybdeintervjuer med både elever og bransjepersoner omkring nedlastning. Hovedgrunnen til at ungdommen henfaller til piratkopiering er ganske enkelt fordi det er gratis. Det var tydelig at størstedelen av ungdommen ikke var interessert i å betale for musikken, og hele 81 prosent oppga at de aldri hadde hatt dårlig samvittighet etter å ha lastet ned ulovlig. 5 prosent av guttene mot 23 prosent av jentene angrer i ettertid. Disse tallene viser hvorfor folk velger det ulovlige alternativet framfor det lovlige. De føler ikke noe behov for å betale for musikken sin. Riktignok oppga 18 prosent at de på et tidspunkt hadde lastet ned musikk lovlig, men svært få av disse lastet ned i store mengder. Ulovlig nedlasting derimot, forekommer i en større skala. Omtrent halvparten av de spurte laster ned daglig eller ukentlig.

En grunn til den ulovlige nedlastingen er tilgjengeligheten. Det er to grunner til at de lovlige alternativene her taper mot de ulovlige. For det første er man tvunget til enten å dra til platebutikken, eller bestille hjem i posten. Gitt at man ønsker å kjøpe det fysiske produktet. Begge deler er arbeids- og tidkrevende, i motsetning til å laste ned produktet på sin egen pc ved hjelp av noen få tastetrykk. Det er ikke engang nødvendig å forlate huset. For det andre er utvalget på de ulovlige fildelingsnettverkene ofte mye større enn det som tilbys i butikker eller til lovlig nedlasting. Dette er et viktig argument for nedlastere: de finner ikke musikken de er ute etter på lovlig vis. 33 prosent mente at mulighetene for lovlig nedlasting er for dårlige. Hvis platebransjen vil vinne markedet tilbake, må musikken gjøres mer tilgjengelig. På nett er det lovlige alternativet unødvendig krevende sett i forhold til det ulovlige. Betalingsløsningene for ungdom er ikke tilfredsstillende. Svært få i aldersgruppen 13-18 år har kredittkort, og de har da ikke muligheten til å handle musikk på egen hånd. Utvalget av lovlig musikk er også betydelig snevert i forhold til hva som kunne vært tilgjengelig, musikk som enkelt er å finne på de ulovlige fildelingsnettverkene.

Det virker som om musikkbransjen sov i timen da fildeling over Internett ble en realitet. Plateprodusent Ketil Furberg Henriksen, som vi intervjuet i forbindelse med forskningen, jobbet tidligere i et større plateselskap, og bekrefter dette. Han kunne fortelle oss at selskapets innstilling til Internett var at «dette nye fenomenet aldri kom til å bli noe stort». Det er ikke bare musikkbransjen som lider på grunn av piratkopiering. Filmindustrien påstår at de også blir påvirket negativt. Sannheten, derimot, ifølge FILM&KINOs årsmelding for 2006, er at kinobesøkstallene i Norge har økt de siste ti åra. I tillegg har DVD-salget steget med 55 prosent de siste tre åra. Til tross for dette blir for eksempel filmen «Hitman» ikke å se på norske kinoer. Den amerikanske premieren er satt til noen uker tidligere enn den norske og filmselskapet 20th Century Fox frykter at filmen ikke vil være innbringende nok fordi den vil bli utsatt for mye piratkopiering før lansering i Norge. Større (lovlig) forbruk av film i Norge eller ei, filmbransjen er fast bestemt på å få slutt på piratkopieringen. I flere år har nye kinofilmer og DVD-er blitt innledet med den velkjente «You wouldn’t steal a car»-videoen. Enkelte liknende kampanjer har til og med hevdet at «ulovlig fildeling finansierer terrorisme». Om ikke like ekstremt, TONO kom med en svært sterk påstand med sin anti-pirat-kampanje «Piracy kills music». Den sanket priser på Stella 2007, en kåring av årets mest effektive reklamekampanjer.

Til tross for at den har hatt effekt på landsbasis, ser det ikke ut til at den har hatt stor påvirkning på våre undersøkelsesobjekter. Som tidligere nevnt, de færreste ligger våkne om natta som følge av dårlig samvittighet. Men har de en grunn til det? 11 prosent av de spurte visste faktisk ikke at piratkopiering er ulovlig. På den andre siden var et stort flertall klar over dette. Likevel valgte de å laste ned ulovlig. I vår undersøkelse hadde en liten del faktisk først hørt om piratkopiering gjennom antipiratkampanjer.

Avslutningsvis kan vi stille oss spørsmålet; i hvor stor grad er det mulig å skape holdningsendringer i forhold til noe som er så dypt innprentet i ungdomskulturen?

Med mindre ungdommen får et bedre lovlig tilbud, er det utenkelig at de vil slutte å benytte seg av et så enkelt og tilgjengelig alternativ som ulovlig fildeling er. Det er dette plateindustrien må ta tak i, da det er deres tap og deres ansvar å få bukt med problemet. I samarbeid med myndighetene må bransjefolket derfor gå i dialog med ungdommen før vi kan se konturene av en løsning på piratkonflikten.