Med Gud i Gaza

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

MED VÅPEN I hånden og Gud i ryggen, har ytterliggående jødiske nybyggere satt inn støtet for å redde bosettingene i Gaza. Israelske myndigheter har tilbudt nybyggerne økonomisk og materiell kompensasjon, men mange nekter å ta imot av prinsipielle grunner. Tilbaketrekking av 8000 nybyggere fra 21 bosettinger i Gaza har gitt nytt blod til den bitre striden om bosettingspolitikkens legitimitet, og partene står steilt mot hverandre. Men, hvordan kan evakuering av disse jødiske nybyggerne fra et område med over 1,2 millioner palestinere medføre så sterke følelser? Hva er det egentlig som står på spill?Bosettingene på Vestbredden og i Gaza har avgjørende betydning for Israels politiske, sivile og militære liv. At en israelsk regjering nå beordrer jøder til å forlate sine hjem i disse områdene berører dermed de grunnleggende prinsipper for Israels nasjonale ideologi.

TILBAKETREKKINGEN har utviklet seg til en drakamp mellom nybyggerne på den ene siden, og de israelske myndighetene og den israelske hæren, på den andre siden. På samme tid er dette en styrkeprøve innad for hver enkelt av disse gruppene, som alle sliter med disintegrasjon: Regjeringen har måttet tåle flere utskiftninger på grunn av tilbaketrekkingsplanen. Senest 7. august forlot Benyamin Netanyahu regjeringen i protest. For den israelske hæren har striden mellom de sekulære og de religiøse, og mellom motstandere mot okkupasjonen og dens tilhengere intensivert. Og blant Israels varierte nybyggerbefolkning vil evakueringen fra Gaza bli en endelig test på samholdet innad. Det bor i dag nærmere 430 000 nybyggere i de okkuperte områdene, hvorav 220 000 på Vestbredden, 200 000 i Øst-Jerusalem og 8000 i Gaza. Innenfor en så stor befolkning er det åpenbart at man vil finne store ideologiske skillelinjer. Særlig er forskjellene store mellom dem som har bosatt seg i husklyngene på Vestbreddens fjelltopper og de som lever drabantby-liknende bosettingene i Øst-Jerusalem. I Israel ansees sistnevnte kun som vanlige forsteder til storbyen Jerusalem, og de sekulære innbyggerne har valgt bosted utifra økonomiske motiver, ettersom man der rett og slett får mer bolig for pengene. Demonstrantene som i disse dager strømmer til Gaza for å uttrykke sin støtte har i all hovedsak sine hjem i husklynger på Vestbredden og i det sørlige Gaza, der jødiske nybyggere på ideologisk og religiøst grunnlag har etablert sine hjem i snart 40 år. Dette har de gjort på bakgrunn av en forståelse av at disse områdene, som er så tungt ladet med jødiske kulturelle, historiske og religiøse røtter, rettmessig tilhører det jødiske folket, uavhengig av hva internasjonal rett måtte hevde.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer