BLINDET AV KORSET? Patriark Kirill i Den russisk ortodokse kirken kjemper om sjelene i Ukraina. Foto: AP / NTB Scanpix
BLINDET AV KORSET? Patriark Kirill i Den russisk ortodokse kirken kjemper om sjelene i Ukraina. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Kirkekamp

Med gud på begge sider

Hvorfor feire et 1030-års jubileum? Fordi kristningen av både Russland og Ukraina også i dag er en veldig vital politisk konflikt.

Kommentar

I dag i år 988 ble Vladimir den store etter tradisjonen døpt i Chersonesus på Krim. Han var hersker i den første øst-slaviske statsdannelsen, Kiev Rus. Det var et av de store kongeriker i Europa i middelalderen, men kollapset under vekten av den mongolske invasjonen i 1240.

Statsdannelsen Kiev Rus er opprinnelsen til alle de øst-slaviske folkene, russerne, ukrainerne og hviterusserne. Og allerede i navnet på dette riket aner vi en konflikt. For Kiev - dagens ukrainske hovedstad - var også hovedstaden i kongeriket Kiev Rus. Og kristningen av Vladimir er begynnelsen på skapelsesberetningen til både det russiske og det ukrainske folket. Derfor; det er duket for bråk når 2030-års feiringen av døpingen av Vladimir skal feires i dag.

Fra den russiske hovedstaden Moskva sier patriarken i den russiske ortodokse kirken, patriark Kirill, at han håper feiringen av det odde jubileet i en 1030-årings liv vil bidra til å bygge bro over splittelse og uenighet. Jubileet vil bli feiret i både Moskva og i Kiev, der det vil være prosesjoner i regi av den russisk ortodokse kirken av Moskva-patriarketet, Kirills kirke.

Men i Kiev er markeringen av Moskva-patriarkatets feiring av jubileet kontroversielt. Det ukrainske nasjonale nyhetsbyrået Unian melder i forkant av dagens prosesjon at den russisk nasjonalistiske organisasjonen Unionen av ortodoks brorskap vil organisere provokasjoner i forbindelse med Moskva-patriarkatets prosesjon i Kiev. Telegrambyrået skriver at agenter fra russisk etterretning står bak det de mener er forsøk på å skape opptøyer i Kiev i forbindelse med jubileet.

Gud er som kjent på mange sider i mange politiske konflikter. Og i dagens Ukraina er kampen om sjelene intens. Etter at Ukraina ble selvstendig etter Sovjetunionens kollaps i 1991, ble det dannet en ukrainsk ortodoks kirke. I ukrainernes land hadde den ortodokse kirken av Moskva-patriarkatet gjennom historien vært den dominerende. Det var ortodoksien som definerte de aller fleste ukrainerne, som gjennom århundrene var under press av de polske katolikkene i vest, og de muslimske tatarene i sør. Og ukrainernes sjeler tilhørte i alle år Moskva-patriarkatet.

Men med selvstendigheten oppsto den nye ukrainske kirken med utgangspunkt i det moderne Ukraina. Den fikk ytterligere oppslutning i forbindelse med revolusjonen i 2014, da den russisk-vennlige Viktor Janukovitsj måtte rømme for å redde livet. Russlands annektering og Krim, og støtten til det pro-russiske opprøret i Øst-Ukraina, gjorde den nye kirken av Kiev-patriarkatet større enn den tradisjonelle kirken av Moskva-patriarkatet.

Men det var et problem. Den nye kirken av Kiev-patriarkatet var - og er - ikke godkjent av patriarken av Konstantinopel, som formelt er overhodet for alle de nasjonale ortodokse kirkene. Og den russiske kirken av Moskva-patriarkatet - som er den klart største av alle de ortodokse kirkene - vil kjempe med nebb og klør for at kirken av Kiev-patriarkatet aldri vil bli offisielt godkjent som en nasjonal kirke i det ortodokse kirke-hierarkiet.

For kirke er politikk, beinhard politikk. Og kirke-kampen er en av de viktigste frontene i den ideologiske kampen om sjeler mellom Russland og Ukraina som utkjempes daglig. Derfor er dagen i dag en spesiell dag.

I Moskva er det i løpet av de siste åra satt opp en stor statue av fyrst Vladimir for å understreke hvor russisk han er. Og selv om det er åpenbart for alle at Vladimir spiller den samme rollen i både russernes og ukrainernes skapelsesberetning - et poeng som den russiske presidenten Vladimir Putin også har understreket - så er det viktig i den daglige kampen om sjelene å gjøre ham til «sin».

Derfor: Gratulerer med dagen.