Med hodet i suppebollen

- Les den om de fulle hønene!

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har lest høyt fra den Store Emilboken om Tirsdag den 10 august. Det var den dagen «Da Emil slapp frosken i kaffekurven og etterpå gjorde så gale streker at det nesten ikke kan fortelles».

Det som ikke kunne fortelles er en storslagen historie om gjærede kirsebær. Emils mor hadde nølende påtatt seg å lage kirsebærvin. Da den var ferdig skulle Emil grave ned de gjennomtrukne bærene. Istedet ga han dem til grisungen sin, til hanen og hønene. Emil tok noen bær selv også. Hønene falt omkull, hanen kaklet, grisen rallet og Emils øyne gikk i kryss

  • I tre runder har jeg hatt småbarn som har sittet musestille med stive ører, helt fjetret ved tanken på det herrens livet på Katthult denne augustdagen. Klimaks er idet Lina kommer inn på kjøkken med et skjevt smil etter å ha sett etter Emil. Moren spør, har hendt noe ?

- Om det har hendt noe - ja,jeg veit ikke hva jeg skal si.... men hønene er iallefall døde ! og hanen er full ! Og Griseknoen er full! Og Emil..

- Hva er det Emil spurte moren til Emil urolig.

- Emil, sa Lina og pustet dypt. - Emil er også full. For en kveld det ble på Katthult.

  • En av grunnene til at barna elsker denne historien er at den er så lite barnebok-aktig. Den langt fra det prektige og forutsigbare som ofte preger barnebøker, hvor det bare er snille mennesker gjør de riktige tingene. Barna orker ikke bøker hvor far steller hjemme og mor er bilmekaniker. Da vil de heller høre om da Emil får hodet i suppebollen eller om dengangen han heiste søsteren opp i flaggstangen. Lindgren skrev rett og slett fabelaktige fortellinger. Og ikke uten moral. For hurlumheien med hønene ender for eksmepel med at Emil knuser vinflaskene i en innsats for avholdssaken.
  • Barna hos oss har hyllemetre med bøker, men bare noen få forfattere er lest i filler. Det er Astrid Lindgren, Roald Dahl, Erlend Loe og Marit Nicolaysen. Alle fortellere som kombinerer fantasi med det burleske, det fandenivoldske og overraskende.
  • Astrid Lindgren nådde fram til barna fordi hun ikke var redd for noe. Ikke for å skrive om døden som i Brødrene i Løvehjerte. Ikke for magi eller det overnaturlige. For mange barn går det en linje fra Ronja Røverdatter til Harry Potter og Ringenes herre. Lindgren brukte det litt ulovlige elementet som barn elsker, i den egoistiske Karlsson og den utagrende Pippi.
  • Expressens nettsider var i går fulle av kondolansebrev.I ett av dem sto det: Tack Astrid, för att du livat upp min barndom.
IKKE BARNEBOKPREKTIG: Historiene om Emil er overdådige. Astrid Lindgren hadde evnen til å bruke humor, tragedie, groteske og overnaturlige innslag i barnebøkene.