Får lønn: Direktør for Polarinstituttet Jan-Gunnar Winther (t.h.) på Kongsbreen på Svalbard sammen med statsminister Jens Stoltenberg (t.v.) og president i EU-kommisjonen Jose Manuel Durao Barroso. Når Winther drar på skitur til Sydpolen i høst, burde han ikke motta lønn fra Polarinstituttet, mener forfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen
Får lønn: Direktør for Polarinstituttet Jan-Gunnar Winther (t.h.) på Kongsbreen på Svalbard sammen med statsminister Jens Stoltenberg (t.v.) og president i EU-kommisjonen Jose Manuel Durao Barroso. Når Winther drar på skitur til Sydpolen i høst, burde han ikke motta lønn fra Polarinstituttet, mener forfatteren. Foto: Håkon Mosvold LarsenVis mer

Med klima som unnskyldning

Sjefen for Polarinstituttet drar på guttetur til Sydpolen - med full lønn.

Direktør Jan Gunnar Winther legger snart i vei mot Sydpolen med kompiser og kjendiser. Han burde ikke fått lønn fra Norsk Polarinstitutt underveis.

20- 30 ekspedisjoner skal kjempe seg fram mot klodens sørligste punkt denne jubileumshøsten. Jan Gunnar Winther er direktør i Norsk Polarinstitutt (NP) - turen hans har et budsjett på fem millioner kroner. Og pulken er lastet med klimaretorikk.

Men hva er egentlig NPs rolle i dagens klimadebatt? Er det virkelig direktørens oppgave å bruke så mye penger, tid og flybensin

1. på noe de har uttalt ikke er et forskningsprosjekt?

2. for å fortelle noe som strengt tatt har blitt formidlet før: At Roald Amundsen gikk samme rute for hundre år siden. At klimaet endres. At det forskes i Antarktis. At det er kaldt og mye vind der.

Er det blitt sånn at man kan dra hvor man vil, gjøre hva man vil bare man kan sin klimaretorikk - og har evne til å argumentere i de riktige fora?

Klimaforfatter: Sigri Sandberg Meløy er aktuell med boka «Klimaboka — på cruise dit verda smeltar». Foto: Birger Amundsen
Klimaforfatter: Sigri Sandberg Meløy er aktuell med boka «Klimaboka — på cruise dit verda smeltar». Foto: Birger Amundsen Vis mer

Alle vet at forskere og direktører er vanlige mennesker med sine drømmer og interesser. Det er rekordstor økning i antall forskere i felt på Svalbard, det er ikke rart. Det er heller ikke rart at den såkalte statsturismen nordover også øker. Delegasjon på delegasjon med politikere, kjendiser og journalister flys nord for å kikke på breer og havis som smelter - og med et håp om å få et glimt av selve symbolet på klimaendringene: isbjørnen. For ja, det er vilt og vakkert her. Og akkurat denne kalde, hvite drømmen om polene - og å bli polfarer - er det mange som har siklet seg gjennom. Stadig flere prøver seg også. Ekstremturisme i polare strøk øker i omfang - folk betaler store summer for å bli guidet av for eksempel Børge Ousland de siste kilometerne mot polene, på såkalte siste-graders-turer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ousland lanserte nylig en bok om sine seilaser i Arktis. Også han snakker klima. Tidligere NP-direktør Olav Orheim har kritisert Ousland og mener mange bruker klima som ren gimmick og en politisk korrekt unnskyldning for å dra på tur.

Jan Gunnar Winther har i sin tid som NP-direktør både krysset Antarktis i beltevogn, og planlagt å padle til Nordpolen. Og nå skal han altså på tur med skikjendis Vegard Ulvang, eventyrer og forfatter Stein P. Aasheim og historiker og kollega Harald Dag Jølle.

Jølle og Winther får lønn fra NP under planleggingen - og full lønn i de to månedene skituren er beregnet å vare. I tillegg til eksterne sponsorer stiller NP med store ressurser fra kommunikasjonsavdelingen. Turen skal formidles både gjennom blogg, TV og bok. Og på selve polpunktet skal statsminister Stoltenberg etter planen stå og ønske dem velkommen.

I boka «Klimaboka - på cruise dit verda smeltar» får Winther sterk kritikk for å blande roller, og for å bruke NP sine penger på en guttetur med kompiser og kjendiser. «Polarinstituttet blir sett på som et kompetansesenter. Med dette mister de troverdighet, og det er svært alvorlig», sier klimaprofessor Helge Drange i boka. Han mener forskere skal forske og formidle fakta, ikke opptre som «aktører» og «aktivister».

Han får støtte fra arbeidende styreleder ved Nansensenteret i Bergen, Ola M. Johannesen som kaller hele turen «crazy». Det kommer også kritikk fra polfarermiljøet.

En av dem jeg kjenner heter Inge Meløy. Han har guidet folk både til Sydpolen og Nordpolen. «De kan kalle det hva de vil, forskning eller formidling, det er bare fjas. Vi som er polfarere, vet at de handler bare om en ting: Å være på tur. Og Sydpolen er eksempel på en svært egoistisk drøm. De som snakker seg vekk fra det, de lyver, ja, ærlig talt. (...) Og jeg er selvfølgelig skikkelig misunnelig! Ja, for at de får lønn og tur på skattebetalerne sin regning», sier han.

Miljøverndepartementet har sendt noen kritiske brev til NP, men vil ikke kommentere turen offentlig. Winther vil heller ikke svare på kritikken.

Det er ikke dumt at en NP-direktør, med et meget passende navn til sin jobb, liker å være ute. Friluftsliv og klimaengasjement blir bare viktigere framover. Men på en skitur mot Sydpolen skulle ikke Winther mottatt lønn fra NP, han burde i tillegg innrømmet følgende i all offentlighet: «Ja! Jeg har alltid drømt om Amundsens bragd. Jeg skal formidle både historie og klimaforskning, men det er klart jeg gjør dette aller, aller mest for min egen del.»

Med en sånn ærlighet hadde jeg nok lagt meg flat, løftet hånda og ropt «God tur!» så han hørte det helt her fra Svalbard.

Og selvfølgelig: Hvis teamet mot formodning skulle greie å si noe på en måte verden ikke har hørt maken til gjennom tidligere forskningsformidling, ja, rett og slett opplyse massene og snu stemningen i klimadebatten med sine fortellinger ... Ja, da skal jeg også legge meg grundig flat. Og spandere sjampanje ved hjemkomst!

I Amundsens fotspor: Roald Amundsen som førstemann på Sydpolen i 1911. «Jan Gunnar Winther burde innrømme følgende: "Ja! Jeg har alltid drømt om Amundsens bragd. Jeg skal formidle både historie og klimaforskning, men det er klart jeg gjør dette aller, aller mest for min egen del"», skriver Sigri Sandberg Meløy. Arkivfoto: Scanpix
I Amundsens fotspor: Roald Amundsen som førstemann på Sydpolen i 1911. «Jan Gunnar Winther burde innrømme følgende: "Ja! Jeg har alltid drømt om Amundsens bragd. Jeg skal formidle både historie og klimaforskning, men det er klart jeg gjør dette aller, aller mest for min egen del"», skriver Sigri Sandberg Meløy. Arkivfoto: Scanpix Vis mer