LITTERATURDEBATT: F.v. debattleder Fredrik Wandrup og forfatterne Lars Petter Sveen, Ingvar Ambjørnsen og Helene Uri diskuterte de selvbiografiske romanene på litteraturfestivalen på Lillehammer i dag. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
LITTERATURDEBATT: F.v. debattleder Fredrik Wandrup og forfatterne Lars Petter Sveen, Ingvar Ambjørnsen og Helene Uri diskuterte de selvbiografiske romanene på litteraturfestivalen på Lillehammer i dag. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

- Med Knausgård fikk plutselig de på Kunstnernes Hus oppleve gleden ved serielitteratur

Ingvar Ambjørnsen om den selvbiografiske bølgen, i Dagblad-debatten på Lillehammer.

LILLEHAMMER (Dagbladet:) - Da Knausgård kom med «Min kamp»-bøkene, kunne plutselig de folka som ser ned på kiosklitteratur og denslags plutselig også få oppleve gleden ved serielitteratur. De kunne sitte på Kunstnernes Hus og lese serielitteratur med god samvittighet, sa Ingvar Ambjørnsen fra scenen på litteraturfestivalen på Lillehammer i dag.

Sammen med forfatterkollegene Helene Uri og Lars Petter Sveen satt han i panelet til Dagblad-debatten «Selvbiografi versus fantasi», som tok utgangspunkt i den store selvbiografiske bølgen som har preget norsk litteratur de siste åra - anført av folk som Karl Ove Knausgård, Thomas Espedal og Vigdis Hjorth.

Dagbladets anmelder og kommentator Fredrik Wandrup ledet debatten, i festivalteltet på torget.

- Moralsk indignert
- Jeg hadde håpet å slippe å snakke om Knausgård i dag, sa Sveen, men «Min kamp»-bøkene var et naturlig tema i en debatt som blant annet tok for seg spørsmålet «Er det ingen som klarer å dikte opp fortellinger lenger?».

- Jeg ble sugd inn i bøkene til Knausgård med en gang, altså. Jeg har lenge forsøkt å gå inn i sånne evighetsprosjekter som det er, men jeg kjeder meg med en gang. Men han har klart det! Det stuntet der er større enn mange aner. Ikke minst det fysiske arbeidet med så mye tekst, fortsatte Ambjørnsen, til latter fra det stappfulle festivalteltet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Helene Uri synes derimot at Knausgårds prosjekt er problematisk.

- Jeg har vært ganske moralsk indignert når det gjelder det etiske aspektet ved å utlevere sine nærmeste. Jeg synes det er for enkelt å si at hvis det er stor kunst, så kan man gjøre hva man vil, sa hun.

- Nei, jeg mener du kan gjøre nesten hva du vil. Jeg skal faen ikke ha noen som skal fortelle meg hva jeg skal skrive i bøkene mine! utbrøt Ambjørnsen.

- Men jeg skal ta ansvar for det jeg skriver, la han til.

Vil aldri skrive om familien
Selv blir han sjelden spurt om bøkene hans handler om ham selv.

- Jeg har aldri skrevet om familien min, og kommer aldri til å gjøre det. For meg er det fullstendig fremmed. Men det er naturligvis mange som lurer på i hvor stor grad jeg er Elling, haha. Det svarer jeg alltid nei på.

FULLSATT TELT: Er enhver seg selv nærmest, også i forfatterstanden? Til å diskutere framtida for romankunsten samlet Dagbladet Ingvar Ambjørnsen, Helene Uri og Lars Petter Sveen til en diskusjon om temaet på Lillehammer. Debattleder: Fredrik Wandrup.  Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FULLSATT TELT: Er enhver seg selv nærmest, også i forfatterstanden? Til å diskutere framtida for romankunsten samlet Dagbladet Ingvar Ambjørnsen, Helene Uri og Lars Petter Sveen til en diskusjon om temaet på Lillehammer. Debattleder: Fredrik Wandrup. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Den vanlige antakelsen er jo at forfattere skriver om seg selv. Etter at jeg skrev «Honningtunger», som handler om damer som baksnakker og bedrar hverandre, sa folk: «ja, du har vel ikke så mange venninner, du», sa Helene Uri.

Hennes siste bok, «Rydde ut», var mer selvbiografisk. «Romanversjonen av «Hvem tror du at du er?»», har hun tidligere kalt boka, som handler om jakten på hennes egen slekt.

- Men den er nok ikke så selvbiografisk som jeg later som, selv ikke i de mest selvbiografiske partiene, mener hun.

Savner at forfatterne løfter blikket
Lars Petter Sveens siste bok, «Guds barn», er noe helt annet - en oppdiktet fortelling fra Jesu' tid, om flere mennesker som blir nevnt i Bibelen.

- Jeg savner veldig at norske forfattere er med og løfter blikket litt ut. Hvis alle norske forfattere skal skrive om det å være forfatter i Oslo, så blir det veldig ensidig, påpekte han.

- Det går i baner. Jeg kan være enig i at vi nå er inne i en veldig navlebeskuende periode. Men den som har ropt høyest om det, er jo Gert Nygårdshaug, og han har et helt annet prosjekt, svarte Ambjørnsen.